Stikkordarkiv: Treenigheten

Frans: -Jesus er ikke en Ånd

Frans sier at Jesus ikke er en Ånd, men et menneske. Han indikerer dermed at Gud er treenig, og at Ånden er en separat person fra Faderen og Sønnen:

Skriften sier det STIKK motsatte:

1Kor 8:6 «Så er det likevel for oss bare én Gud, vår Far, og alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Og det er én Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham.»

1Kor 15:45 «Og slik er det skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.»

2Kor 3:17 «Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.»

Hvem har størst autoritet? Bibelen eller mennesket Frans?

Det er viktig å skille mellom Jesu tid her på jorden, og tiden etter Hans oppstandelse. Han var på jorden fullt og helt et menneske, i fallent kjød, dog uten synd:

Rom 8:3 «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet.»

1Pet 2:22 «Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn.»

Frans snakker som om Jesus aldri sto opp legemlig fra de døde,  men at Han heller inntok en rolle lik de såkalte helgenene; som i følge den katolske vranglære, både kan motta bønn og være våre mellommenn ovenfor Gud. Med dette nedjusteres Sønnens status som den eneste Mellommannen mellom Gud og mennesker:

1Tim 2:5 «For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.»

Bibelen sier at Han sto opp fra de døde og arvet ALT som tilhørte Faderen (Hebr 1:2), til og med Hans navn (Jes 9:6). Han ble deretter OPPHØYET og herliggjort hos Faderen (Joh 17:1-11) og hele Guds fylde skulle dvele i Ham:

Kol 1:9 «For i Hans kropp bor hele Guddommens fylde.»

Sønnen arvet Faderens navn:

Hebr 1:4 «Han er blitt så mye høyere enn englene, fordi Han har arvet et mer framstående navn enn dem.»

Sønnen omtaler dette navnet som «Mitt nye navn», og det viser seg at det kun kan være snakk om ett navn – Faderens navn:

Jes 9:6 «For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal være Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.»

Åp 3:12 «Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn på ham og navnet på Min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra Himmelen, fra Min Gud. Og Jeg vil skrive Mitt nye navn på ham.»

Åp 14:1 «Deretter så jeg, og se, et Lam står på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne

Åp 22:3-4 «Og det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i Byen, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panne

Så tilba de dragen

Åp 13:4 «Så tilba de dragen som ga makt til dyret.»

Hvordan mottar dragen tilbedelse?

Ved å sidestille seg med Ham som kan tilbes, nemlig Gud Faderen (den ENESTE Gud), og Hans Sønn som VED ARV (Hebr 1:2) har fått ære av motta tilbedelse (Hebr 1:6).

Det er i følge Bibelen kun Faderen og Sønnen som er verdige å motta tilbedelse, men Satan har likevel (på finurlig vis) opphøyet seg selv, og fått majoriteten av kristenheten til å tilbe ham PÅ LIK LINJE med Faderen og Sønnen.

Hvordan?

Ved å fremstille seg som «Den Hellige Ånd» i den treenige guddom, også kjent som «Den Hellige Treenighet».

Satan har opphøyet seg til å fremstå som «lik Gud» (samme substans), men figurerer samtidig som «en annen person» enn Faderen selv.

Hvilken spott er vel større enn «å separere» Ånden fra Faderen og Sønnen? Bibelen sier at Den Hellige Ånd er Faderens og Sønnens Ånd, og ikke en egen person; og som vi vet, finnes det ingen spor av en treenig guddom i verken GT eller NT. Vi kan dermed si at «Den Hellige Ånd» i den treenige guddom IKKE er Den Hellige Ånd vi kjenner fra Bibelen; som utgår fra Faderen gjennom Sønnen.

Gjennom kirkelig tradisjon og årevis med indoktrinering, har altså store deler av kristenheten tatt i mot «en annen ånd»; en ånd som tilsynelatende er sidestilt med Faderen og Sønnen i posisjon og makt, men som IKKE utgår fra Faderen slik Bibelen lærer. Denne ånden er Satan!

Da Guds Sønn i Matt 12  drev ut demoner i kraft av Guds Ånd, var fariseerne snare med å kalle Ånden for Beelsebub. Dette ble omtalt som spott mot Guds Ånd (Matt 12:31), men hva er vel ikke mer blasfemisk enn å la Beelsebub ta Åndens plass? Det er dette man i realiteten gjør, når Ånden tilbes og opphøyes som om den var en egen separat person adskilt fra Faderen, og ikke en kraft som utgår fra Faderen slik Bibelen lærer!

treenigheten

Enkelte protestantiske samfunn har gjort «Ånden» til den viktigste «personen» hva gjelder tilbedelse. Vi har vel alle sett showene til Benny Hinn (med flere), og hvordan «Ånden» manifesterer seg på ulike måter. Dette er i realiteten Satan i full sving; en som skaper forvirring og kaos. Det er denne åndsmakten som mottar tilbedelse og ære i steden for Faderen og Sønnen.

I den ubibelske treenighetslæren, blir også Guds Sønn opphøyet til «Gud Sønnen», en like evig og allmektig person som Gud Faderen og «Den Hellige Ånd»; altså en annen person enn Faderen, men AV SAMME SUBSTANS.

Dette betyr at deres Kristus under sin tjeneste her på jorden, både var Gud og menneske på samme tid; en slags hybrid mellom gud og menneske – og ikke et sant menneske av kjøtt og blod.  Dette er gnostisisme.

Det er avgjørende for oss at Frelseren IKKE ble inkarnert som et gudemenneske, MEN ble unnfanget og født i kjøtt og blod (gr. sarx). Dette ville være en umulighet dersom Sønnen allerede var en «Evig Sønn», altså pre-eksisterende som Sønn fra evigheten av. Ingen mennesker i kjøtt og blod har tidligere vært guddommelige, og således kunne heller ikke Guds Sønn være dette; Han kom i menneskers likhet!

Bibelen advarer også sterkt mot denne gnostiske læren:

1Joh 4:1-3 «Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er ikke av Gud. Og dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.»

Man bekjenner IKKE at Jesus Kristus har kommet i kjøtt og blod dersom Han var operativ som «Gud Sønnen» før sin egen fødsel. Et menneske i kjøtt og blod (gr. sarx) har ikke tidligere vært guddommelig. Punktum.

Bibelen på sin side, lærer at Sønnen I FREMTIDEN skulle arve en mer fremtredende posisjon, men ikke at Han før sin egen fødsel hadde innkassert arvegodset allerede. Det var ETTER sin død og oppstandelse at Han skulle kalles Evig Far og Mektig Gud (Jes 9:6), ikke før sin fødsel. Det var etter sin død og oppstandelse at Han skulle opphøyes og sette seg på Sin Fars trone, og at Gud i fullstendighet skulle dvele i Ham. Men da Han gikk her på jorden før sin korsfestelse og død, ble Han i sin fremtreden funnet som et menneske i kjøtt og blod.

Den «kristne» treenigheten er ikke alene om å bestå av en far, sønn og en tredje åndsperson. Det finnes utallige varianter både i Babylon, Egypt og India. Den tredje åndspersonen er i samtlige tilfeller den ødeleggende/onde parten.

Her er et godt foredrag om historien bak den «kristne» treenigheten:

Bonus:

Fra verdens grunnleggelse

Før verden ble til, i begynnelsen, fra verdens grunnleggelse, før verdens grunnvoll, fra evige tider av.

Disse uttrykkene blir brukt om hverandre i NT, og omhandler ting som har vært hos Gud fra evige tider. Joh 17:5, hvor Sønnen var hos Faderen før verden ble til, blir brukt av treenighetstroende for å «bevise» at Sønnen har vært ved Faderens side fra evighet av:

Joh 17:5 – «Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til

Treenighetslæren påpeker at Sønnen må ha vært fysisk eller åndelig tilstede hos Faderen før verden ble til – som en egen person og Evig Sønn eksisterende ved Faderens side. Problemet er at dette uttrykket ikke beviser noen Evig Sønn, idet det er et metafor. Vi har flere eksempler på dette i Bibelen:

Ef 1:4 – «Slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige framfor Ham i kjærlighet.»

2Tim 1:9 – «Det er Han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter Sin egen rådslutning og nåde, den som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av

Hebr 4:3 – «For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen, som Han har sagt: «Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile,» selv om gjerningene var fullført fra verdens grunnleggelse av.»»

Åp 13:8 – «Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse

Dette må alle være metaforer for Guds plan eller forutseelser, som Han forutså allerede før Skapelsen. Sønnen var i Guds fremtidsplaner før verden ble til, alså ikke som en fysisk eller åndelig person ved Faderens side. Lammet ble ikke slaktet fysisk fra verdens grunnleggelse, men ble slaktet først da Han ble korsfestet som Menneskesønnen.

1Pet 1:19-21 – «Men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld, dere som ved Ham tror på Gud, som oppreiste Ham fra de døde og gav Ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.»

Sønnen hadde herlighet hos Faderen fra tidenes morgen (Joh 17:5), men kun i Faderens planer. Planen ble først utført da Sønnen ble oppreist fra de døde.

Disse metaforene kan være med å forklare Joh 1:1-2, som også henviser til begynnelsen, hvor Jesus Kristus blir omtalt som Ordet som var Gud:

Joh 1:1-2 – «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.»

Joh 1:14 – «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.»

Muligheten er tilstede for at dette er et metafor for Guds «fremtidsplan», på lik linje med at Lammet skulle slaktes «fra verdens grunnleggelse» (begynnelsen); selv om dette først ble utført for et par tusen år siden.

1Joh 1:1-3 utdyper og forklarer Joh 1:1-2;1:14 med følgende ord:

1Joh 1:1-3 – «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.»

Hvem skal vi tilbe?

I grunntekstene benyttes det greske ordet "proskuneo" for å oversette de norske ordene "be" og "tilbe". Her er beskrivelsen fra Strongs greske ordbok:

G4352
προσκυνέω
proskuneō
pros-koo-neh'-o
From G4314 and probably a derivative of G2965 (meaning to kiss, like a dog licking his master’s hand); to fawn or crouch to, that is, (literally or figuratively) prostrate oneself in homage (do reverence to, adore)

Luk 4:7-8 – "Så hvis Du bare vil tilbe (proskuneo) meg, skal alt dette være Ditt. Og Jesus svarte med å si til ham: Vik bak Meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe (proskuneo), og Ham alene skal du tjene."

Åp 22:9 – "Da sa han til meg: Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe (proskuneo)."

Joh 4:23-24 – Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For Faderen søker dem som tilber Ham slik. Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Faderen er den eneste Gud (1Kor 8:6), og Gud den eneste Far (Mal 2:10). Gud Faderen er den vi skal tilbe. Likevel finner vi en rekke skriftsteder som viser at de troende tilba Guds Sønn, mennesket Jesus Kristus:

Matt 14:33 – "De som var i båten, kom da og tilbad Ham og sa: Sannelig, Du er Guds Sønn."

Matt 15:25 – "Da kom hun og tilbad Ham og sa: Herre, hjelp meg!"

Matt 20:20 – "Da kom mor til Sebedeus-sønnene til Ham med sønnene sine. Hun knelte ned for å be Ham om noe."

Matt 28:9 – "Og da de gikk for å forkynne det til disiplene Hans, se, da møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Så kom de fram og grep om føttene Hans og tilbad Ham."

Matt 28:17 – "Da de så Ham, tilbad de Ham, men noen tvilte."

Luk 24:52 – "De falt ned og tilbad Ham og vendte så tilbake til Jerusalem med stor glede."

Joh 9:38 – "Da sa han: Herre, jeg tror! Og han tilbad Ham."

Disse skriftstedene skaper en del problemer for blant andre Jehovas vitner, som påstår at Jesus Kristus kun er en engel, rettere sagt erkeengelen Mikael. Skriften sier at engler ikke kan tilbes uten at vi mister seierskransen, altså det evige liv:

Kol 2:18 – "La ingen lure fra dere seiersprisen, ved at han har sin lyst i ydmykhet og tilbedelse av engler og trenger seg inn i de ting som han ikke har sett, og som til ingen nytte blåser seg opp av sitt kjødelige sinn."

Guds engler avviser også enhver form for bønn rettet mot dem selv:

Åp 19:10 – "Og jeg falt ned ved føttene hans for å tilbe ham. Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd."

Gud Faderen sier at alle Guds engler skal tilbe Jesus Kristus ved Hans gjenkomst:

Hebr 1:6 – Men når Han på ny fører Den førstefødte inn i verden, sier Han: «Alle Guds engler skal tilbe Ham

Apostlene avviste all form for bønn rettet mot mennesker:

Apg 10:25-26 – "Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned ved føttene hans og tilbad. Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Jeg er selv bare et menneske."

Det kan derfor ikke være i kraft av å være menneske at Jesus Kristus mottok tilbedelse, men i kraft av å være det mennesket Gud Faderen valgte å gjøre sine gjerninger gjennom:

Joh 14:10 – "Tror du ikke at Jeg er i Min Far og Min Far i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Min Far, som blir i Meg, Han gjør gjerningene."

Vi tilber dermed Gud Faderen gjennom mennesket Jesus Kristus, fordi Gud Faderen befinner seg i Ham og gjør gjerningene.

Hvis vi en gang får anledning til å falle ned foran Jesus Kristus og tilbe Ham, vil vi i praksis bøye oss foran Faderen og tilbe Ham:

Joh 14:6-11 – "Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Min Far uten ved Meg. Hadde dere kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far. Fra nå av kjenner dere Ham og har sett Ham.» Filip sier til Ham: «Herre, vis oss Din Far, og det er nok for oss.» Jesus sier til ham: «Så lenge har Jeg vært hos dere, og likevel kjenner du Meg ikke, Filip? Den som har sett Meg, har sett Min Far. Så hvordan kan du si: Vis oss Din Far? Tror du ikke at Jeg er i Min Far og Min Far i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Min Far, som blir i Meg, Han gjør gjerningene. Tro Meg at Jeg er i Faderen og Faderen i Meg. Hvis ikke, så tro Meg for selve gjerningenes skyld."

Elohim

Ordet elohim blir oversatt til "gud" på norsk, og er flertall av ordet "el". Det blir ofte brukt om øvrighetspersoner i Det gamle testamente, f.eks. om dommere, engler, avguder. Ordet brukes primært om Herren Gud, og faktisk også Jesus Kristus alene (Sal 45:7-8). Treenighetsforfektere mener ordet er et bevis på at Gud består av flere personer, men Bibelen sier noe annet.

אֱלֹהִים
'ĕlôhîym
el-o-heem'

Profeten Jesaja benytter entallsordet "el" og "elohim" om hverandre:

Jes 45:21-22 – "Fortell og legg saken fram. Ja, la dem rådslå sammen. Hvem har forutsagt dette fra den eldste tid? Hvem har fortalt det for lenge siden? Er det ikke Jeg, Herren? Det er ingen annen Gud (elohiym) foruten Meg, Den Rettferdige Gud (el) og Frelseren. Det er ingen foruten Meg. Vend dere til Meg og bli frelst, alle jordens ender! For Jeg er Gud (el), og det er ingen annen."

Gullkalven, som kun var én i tallet, blir omtalt med flertallsordet elohim:

2Mos 32:8 – "De har vært snare til å vike av fra den veien Jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv og tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud (elohim), Israel, som førte deg opp fra landet Egypt."

2Mos 32:31 – "Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har sannelig gjort en stor synd, og har laget seg en gud (elohim) av gull."

Avguden Ba'al-Berit ble omtalt som elohim selv om det var en avgud i entall:

Dom 8:33 – "Med det samme Gideon var død, vendte Israels barn tilbake til å drive avgudsdyrkelse med Ba'alene. De gjorde Ba'al-Berit til sin gud (elohim)."

Avguden Kamosj (entall):

Dom 11,24 – "Tar du ikke imot alt det din gud (elohim) Kamosj gir deg til eiendom? Derfor vil vi ta i eie alt det Herren vår Gud inntar for oss."

Avguden Dagon (entall):

Dom 16:23 – "Lederne for filisterne samlet seg nå for å ofre et stort slaktoffer til sin gud (elohim) Dagon, og for å glede seg. De sa: Vår gud (elohim) har overgitt Samson, vår fiende, i vår hånd!"

Avguden Ba'al-Sebub (entall):

2Kong 1:2-3 – "Akasja falt ut gjennom gitteret i rommet sitt ovenpå i Samaria, og han ble skadet. Derfor sendte han utsendinger av sted og sa til dem: "Gå og spør Ba'al-Sebub, guden (elohim) i Ekron, om jeg blir frisk fra denne skaden." Men Herrens engel sa til tisjbitten Elia: "Bryt opp, gå opp for å møte utsendingene fra Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Ba'al-Sebub, guden (elohim) i Ekron?"

Avguden Nisrok (entall):

2Kong 19:37 – "Men en gang han tilbad i tempelet til sin gud (elohim) Nisrok, slo Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverdet. De flyktet da inn i landet Ararat. Deretter ble hans sønn Asarhaddon konge i hans sted."

Om Jesus, som jo innen treenighetslæren blir ansett for å være én av tre personer i den treenige Gud, blir omtalt i flertallsform:

Sal 45:7-8 – "Din trone, Gud (elohim), står i all evighet. En rettferdighetens kongestav er Ditt rikes kongestav. Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine brødre."

Sak 14:5 – "Da skal dere flykte gjennom dalen mellom Mine berg, for dalen mellom bergene skal nå helt til Asal. Ja, dere skal flykte som dere flyktet fra jordskjelvet i Juda-kongen Ussias dager. Slik skal Herren min Gud (elohim) komme, og alle de hellige med Deg."

Hvordan kan Jesus alene være elohim, dersom Gud er tre personer, og hvordan kan ordet elohim (pga. flertallsformen) bevise at det er flere personer i Guddommen, når ordet gang på gang brukes til å beskrive enkeltindivider?

Var gullkalven mer enn én gullkalv? Er Jesus flere personer siden Han blir kalt elohim?