Stikkordarkiv: Sak

Elohim

Ordet elohim blir oversatt til "gud" på norsk, og er flertall av ordet "el". Det blir ofte brukt om øvrighetspersoner i Det gamle testamente, f.eks. om dommere, engler, avguder. Ordet brukes primært om Herren Gud, og faktisk også Jesus Kristus alene (Sal 45:7-8). Treenighetsforfektere mener ordet er et bevis på at Gud består av flere personer, men Bibelen sier noe annet.

אֱלֹהִים
'ĕlôhîym
el-o-heem'

Profeten Jesaja benytter entallsordet "el" og "elohim" om hverandre:

Jes 45:21-22 – "Fortell og legg saken fram. Ja, la dem rådslå sammen. Hvem har forutsagt dette fra den eldste tid? Hvem har fortalt det for lenge siden? Er det ikke Jeg, Herren? Det er ingen annen Gud (elohiym) foruten Meg, Den Rettferdige Gud (el) og Frelseren. Det er ingen foruten Meg. Vend dere til Meg og bli frelst, alle jordens ender! For Jeg er Gud (el), og det er ingen annen."

Gullkalven, som kun var én i tallet, blir omtalt med flertallsordet elohim:

2Mos 32:8 – "De har vært snare til å vike av fra den veien Jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv og tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud (elohim), Israel, som førte deg opp fra landet Egypt."

2Mos 32:31 – "Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har sannelig gjort en stor synd, og har laget seg en gud (elohim) av gull."

Avguden Ba'al-Berit ble omtalt som elohim selv om det var en avgud i entall:

Dom 8:33 – "Med det samme Gideon var død, vendte Israels barn tilbake til å drive avgudsdyrkelse med Ba'alene. De gjorde Ba'al-Berit til sin gud (elohim)."

Avguden Kamosj (entall):

Dom 11,24 – "Tar du ikke imot alt det din gud (elohim) Kamosj gir deg til eiendom? Derfor vil vi ta i eie alt det Herren vår Gud inntar for oss."

Avguden Dagon (entall):

Dom 16:23 – "Lederne for filisterne samlet seg nå for å ofre et stort slaktoffer til sin gud (elohim) Dagon, og for å glede seg. De sa: Vår gud (elohim) har overgitt Samson, vår fiende, i vår hånd!"

Avguden Ba'al-Sebub (entall):

2Kong 1:2-3 – "Akasja falt ut gjennom gitteret i rommet sitt ovenpå i Samaria, og han ble skadet. Derfor sendte han utsendinger av sted og sa til dem: "Gå og spør Ba'al-Sebub, guden (elohim) i Ekron, om jeg blir frisk fra denne skaden." Men Herrens engel sa til tisjbitten Elia: "Bryt opp, gå opp for å møte utsendingene fra Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Ba'al-Sebub, guden (elohim) i Ekron?"

Avguden Nisrok (entall):

2Kong 19:37 – "Men en gang han tilbad i tempelet til sin gud (elohim) Nisrok, slo Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverdet. De flyktet da inn i landet Ararat. Deretter ble hans sønn Asarhaddon konge i hans sted."

Om Jesus, som jo innen treenighetslæren blir ansett for å være én av tre personer i den treenige Gud, blir omtalt i flertallsform:

Sal 45:7-8 – "Din trone, Gud (elohim), står i all evighet. En rettferdighetens kongestav er Ditt rikes kongestav. Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine brødre."

Sak 14:5 – "Da skal dere flykte gjennom dalen mellom Mine berg, for dalen mellom bergene skal nå helt til Asal. Ja, dere skal flykte som dere flyktet fra jordskjelvet i Juda-kongen Ussias dager. Slik skal Herren min Gud (elohim) komme, og alle de hellige med Deg."

Hvordan kan Jesus alene være elohim, dersom Gud er tre personer, og hvordan kan ordet elohim (pga. flertallsformen) bevise at det er flere personer i Guddommen, når ordet gang på gang brukes til å beskrive enkeltindivider?

Var gullkalven mer enn én gullkalv? Er Jesus flere personer siden Han blir kalt elohim?

Edens hage

De lærde strides om hvor Eden og Edens hage opprinnelig lå før Syndefloden. Noen sier Mesopotamia, for der ligger elvene Eufrat og Tigris (Hiddekel) i dag. Bibelen sier at hagen lå mot øst i Eden.

1Mos 2:8 – «Herren Gud plantet en hage mot øst i Eden, og der satte Han mennesket som Han hadde formet.»

1Mos 2:10-14 – «Ut fra Eden rant det en elv for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedstrømmer. Navnet på den første er Pisjon. Det er den som omgir hele Havilalandet, der det er gull. Og gullet i det landet er godt. Der er det også bdellium og onykssteiner. Navnet på den andre elven er Gihon. Det er den som omgir hele Kusj. Navnet på den tredje elven er Hiddekel. Det er den som renner øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat

Ut fra Eden rant det en elv for å vanne hagen, og derfra (fra hagen) delte den seg i fire hovedstrømmer. I følge 1. Mosebok, var Jordan-sletten «som Herrens hage», noe som indikerer at sletten kan ha vært elven som delte seg i fire. Dødehavet og Jordan-elven kan derfor være rester etter denne vannkilden.

1Mos 13:10 – «Lot løftet blikket og så hele Jordan-sletten, og han så at det var godt med vann der. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra. Da var det som Herrens hage, som landet Egypt, helt bort til Soar.»

Jes 51:3 – «For Herren trøster Sion, Han trøster alle de øde stedene der. Han vil gjøre hennes ødemark lik Eden og hennes ørken som Herrens hage. Fryd og glede skal finnes i den, lovprisning og lyden av sang.»

Det kan virke som at Gud vil gjenopprette det gamle Eden på nøyaktig samme sted som det opprinnelig lå, og gjenopprette de gamle vannkildene.

Følgende profeti sier at det skal strømme vann ut fra Jerusalem. Halvparten skal renne mot Østhavet (Dødehavet) og halvparten skal renne mot Vesthavet (Middelhavet).

Sak 14:8-9 – «På den dagen skal det skje at levende vann strømmer ut fra Jerusalem, halvparten av det mot Østhavet og halvparten av det mot Vesthavet. Både om sommeren og vinteren skal det skje. Herren skal være Konge over hele jorden. På den dagen skal det være slik: «Herren er Én», og Hans navn ett.»

Dødehavet og Jordan-elven kan være rester etter den store vannkilden som de fire elvene i Eden hadde utspring fra. Det er dette området som i følge profetiene atter en gang skal fylles med vann – livets vann utsprunget fra Guds trone i Det nye Jerusalem.

Tyrus’ konge (Satan) var i Edens hage (som må ha vært lokalisert på det hellige berget i Jerusalem):

Esek 28:12-14 – «Menneskesønn, stem i en klagesang over Tyrus’ konge og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på det fullendte, full av visdom og fullkommen i skjønnhet. Du var i Eden, Guds hage. Du dekket deg med alle slags edelsteiner, rubin, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd med gull. Håndverksarbeidet i dine innfatninger og smykker ble gjort i stand den dagen du ble skapt. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger. Jeg har innsatt deg. Du var på Guds hellige berg.«

Tyrus var trolig lokalisert i dagens Libanon, altså et godt stykke unna Mesopotamia. Dette må vel samtidig bety at Adam såvel som Jesus Kristus har gått rundt i det som senere skulle hete Jerusalem. Syndefallet og frelserverket kan dermed ha blitt utført på samme geografiske sted. Abraham ville også ofre sin sønn Isak på Guds hellige berg.

Det hellige berget er Moriah-fjellet i Jerusalem.