Stikkordarkiv: Rom

Glupske ulver

Jeg har i et par innlegg satt spørsmålstegn ved hvem Paulus egentlig var, om han var en falsk apostel og om hans lære er et annet evangelium enn det Yeshua og de tolv apostlene lærte. Her er nok et resonnement.

Herren advarte mot falske profeter og utpekte dem som ulver i fåreklær:

Matt 7:15 «Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er rovlystne ulver»

Vi finner igjen dette metaforet i GT, der Jakob beskrev sin sønn Benjamin og hans stamme som en glupsk ulv:

1Mos 49:27 «Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen eter han byttet, om kvelden deler han ut sitt rov»

I den sammenheng er det interessant at Paulus skriver at han er av Benjamins stamme (jf. Fil 3:5):

Rom 11:1 «Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams slekt, av Benjamins stamme»

Antyder Herren at det vil komme falske profeter ut av Benjamins stamme, og at Paulus er en av disse?

Se også:

Frans: -Jesus er ikke en Ånd

Frans sier at Jesus ikke er en Ånd, men et menneske. Han indikerer dermed at Gud er treenig, og at Ånden er en separat person fra Faderen og Sønnen:

Skriften sier det STIKK motsatte:

1Kor 8:6 «Så er det likevel for oss bare én Gud, vår Far, og alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Og det er én Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham.»

1Kor 15:45 «Og slik er det skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.»

2Kor 3:17 «Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.»

Hvem har størst autoritet? Bibelen eller mennesket Frans?

Det er viktig å skille mellom Jesu tid her på jorden, og tiden etter Hans oppstandelse. Han var på jorden fullt og helt et menneske, i fallent kjød, dog uten synd:

Rom 8:3 «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet.»

1Pet 2:22 «Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn.»

Frans snakker som om Jesus aldri sto opp legemlig fra de døde,  men at Han heller inntok en rolle lik de såkalte helgenene; som i følge den katolske vranglære, både kan motta bønn og være våre mellommenn ovenfor Gud. Med dette nedjusteres Sønnens status som den eneste Mellommannen mellom Gud og mennesker:

1Tim 2:5 «For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.»

Bibelen sier at Han sto opp fra de døde og arvet ALT som tilhørte Faderen (Hebr 1:2), til og med Hans navn (Jes 9:6). Han ble deretter OPPHØYET og herliggjort hos Faderen (Joh 17:1-11) og hele Guds fylde skulle dvele i Ham:

Kol 1:9 «For i Hans kropp bor hele Guddommens fylde.»

Sønnen arvet Faderens navn:

Hebr 1:4 «Han er blitt så mye høyere enn englene, fordi Han har arvet et mer framstående navn enn dem.»

Sønnen omtaler dette navnet som «Mitt nye navn», og det viser seg at det kun kan være snakk om ett navn – Faderens navn:

Jes 9:6 «For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal være Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.»

Åp 3:12 «Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn på ham og navnet på Min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra Himmelen, fra Min Gud. Og Jeg vil skrive Mitt nye navn på ham.»

Åp 14:1 «Deretter så jeg, og se, et Lam står på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne

Åp 22:3-4 «Og det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i Byen, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panne