Stikkordarkiv: Metaforer

Det dødelige såret

Paven er opptatt av økumenisme, og bruker ord fra Åpenbaringen når han beskriver separasjonen mellom den katolske og de protestantiske menighetene:

«Division is a wound in the body of the church of Christ. And we do not want this wound to remain open.»

http://www.catholicherald.co.uk/news/2015/05/25/the-devil-knows-christians-are-one-says-pope-francis

I Åpenbaringen ser vi at Dyret ble såret med sverd, og at såret senere ble leget. Dette er metaforer; Dyret er et metafor for pavedømmet, og et sverd kan være et metafor for Guds Ord (Hebr 4:12-13). Under den protestantiske reformasjonen oppsto det en separasjon (eller et sår) i den katolske menigheten – som siden har vært åpent. Såret/separasjonen ble i stor grad forårsaket av at kristne fikk tilgang til Bibelen (sverdet).

Åp 13:12-14 – «Og i det første dyrets nærvær utøver han all den makt det første dyret hadde, og han får jorden og de som bor på den, til å tilbe det første dyret, han som fikk det dødelige såret sitt legt. Han utfører store tegn, slik at han til og med får ild til å falle fra himmelen ned på jorden i menneskers påsyn. Og han forfører dem som bor på jorden ved de tegn som han ble gitt å gjøre foran dyret, og sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde for det dyret som ble såret med sverdet og overlevde.»

I den senere tid, har såret sakte men sikkert begynt å gro; og det er bare et spørsmål om tid før de protestantiske denominasjonene igjen vil anerkjenne paven som deres åndelige overhode:

Åp 17:12-13 – «De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får myndighet som konger i én time sammen med dyret. Disse har én og samme tanke, og de gir sin makt og myndighet til dyret.«

Doug Batchelor fra AmazingFacts har oppdaget de samme tingene, og oppsummerer i følgende klipp:

De sju lysestakene

I Åpenbaringsboken nevner Menneskesønnen de syv menighetene i Asia:

Åp 1:10-11 «På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun. Den sa: «Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste,» og: «Det du ser, skriv det ned i en bok og send det til de sju menighetene som er i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»

Johannes så Menneskesønnen oppholde seg midt blant sju lysestaker:

Åp 1:12-13 – «Så snudde jeg meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som lignet Menneskesønnen, kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet.»

Her sies det at de sju lysestakene er de syv menighetene:

Åp 1:20 – «Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i Min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene som du så, er de sju menighetene

Her vandrer Menneskesønnen blant de syv lysestakene:

Åp 2:1 – «Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier Han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, som vandrer midt iblant de sju lysestakene av gull»

I og med at lysestake betyr en menighet, og Menneskesønnen vandrer blant lysestakene, betyr dette at Menneskesønnen faktisk vandrer midt i blant de troende ved sin Ånd, som er Den Hellige Ånd, som er Yeshua selv. Herren selv sa følgende:

Matt 18:20 – «For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem.»

Paulus skrev følgende:

2Kor 6:16 – «Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er Den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: «Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.»

2Kor 3:16 – «Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.»

Det sies at de syv menighetene som nevnt i Åpenbaringen, har en parallell til menighetens historie helt frem til i dag. Det sies at Laodikea er nåtidens menighet. Dette er i såfall et eget studium. Poenget med dette innlegget er å påvise at Yeshua vandrer blant oss troende ved Sin Ånd.

Fra verdens grunnleggelse

Før verden ble til, i begynnelsen, fra verdens grunnleggelse, før verdens grunnvoll, fra evige tider av.

Disse uttrykkene blir brukt om hverandre i NT, og omhandler ting som har vært hos Gud fra evige tider. Joh 17:5, hvor Sønnen var hos Faderen før verden ble til, blir brukt av treenighetstroende for å «bevise» at Sønnen har vært ved Faderens side fra evighet av:

Joh 17:5 – «Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til

Treenighetslæren påpeker at Sønnen må ha vært fysisk eller åndelig tilstede hos Faderen før verden ble til – som en egen person og Evig Sønn eksisterende ved Faderens side. Problemet er at dette uttrykket ikke beviser noen Evig Sønn, idet det er et metafor. Vi har flere eksempler på dette i Bibelen:

Ef 1:4 – «Slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige framfor Ham i kjærlighet.»

2Tim 1:9 – «Det er Han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter Sin egen rådslutning og nåde, den som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av

Hebr 4:3 – «For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen, som Han har sagt: «Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile,» selv om gjerningene var fullført fra verdens grunnleggelse av.»»

Åp 13:8 – «Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse

Dette må alle være metaforer for Guds plan eller forutseelser, som Han forutså allerede før Skapelsen. Sønnen var i Guds fremtidsplaner før verden ble til, alså ikke som en fysisk eller åndelig person ved Faderens side. Lammet ble ikke slaktet fysisk fra verdens grunnleggelse, men ble slaktet først da Han ble korsfestet som Menneskesønnen.

1Pet 1:19-21 – «Men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld, dere som ved Ham tror på Gud, som oppreiste Ham fra de døde og gav Ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.»

Sønnen hadde herlighet hos Faderen fra tidenes morgen (Joh 17:5), men kun i Faderens planer. Planen ble først utført da Sønnen ble oppreist fra de døde.

Disse metaforene kan være med å forklare Joh 1:1-2, som også henviser til begynnelsen, hvor Jesus Kristus blir omtalt som Ordet som var Gud:

Joh 1:1-2 – «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.»

Joh 1:14 – «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.»

Muligheten er tilstede for at dette er et metafor for Guds «fremtidsplan», på lik linje med at Lammet skulle slaktes «fra verdens grunnleggelse» (begynnelsen); selv om dette først ble utført for et par tusen år siden.

1Joh 1:1-3 utdyper og forklarer Joh 1:1-2;1:14 med følgende ord:

1Joh 1:1-3 – «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.»

Kirke

Det greske ordet «ekklesia» (menighet) har i en rekke oversettelser blitt byttet ut med ordet «kirke». På engelsk blir ordet «church» benyttet.

ἐκκλησία
ekklēsia
ek-klay-see’-ah
A calling out, that is, (concretely) a popular meeting, especially a religious congregation (Jewish synagogue, or Christian community of members on earth or saints in heaven or both)

Benyttelsen av ordet «kirke» har trolig sin opprinnelse i gresk mytologi og gudinnen Kirke (Circe), som i følge legenden var datter av solguden Helios. Denne gudinnen hadde et gullbeger i hånden, hvis gift forvandlet de som drakk av det om til svin. Hun var også kledd i en purpurrød drakt, og bodde i ødemarken hvor hun var omgitt av ville dyr.

Kirke kan minne om skjøgen Babylon på flere punkter:

Åp 17: 4 – «Kvinnen var kledd i purpurrødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger fullt av styggedommene og urenheten av hennes horeliv.»

I Bibelen benyttes kvinne eller datter som symbol på en menighet (ekklesia). En jomfru er en ren menighet, mens en skjøge er en uren menighet. Lammets brud er den rene menigheten som blir funnet verdig evig liv sammen med Gud.

Hvorfor har man valgt å navngi Guds menighet etter den greske avguden som minner oss mest om skjøgen Babylon, den urene menigheten?

Fint lin

I Åpenbaringen leser vi at den store skjøgen Babylon er kledd i fint lin (gresk: «bussinos»):

Strongs:
Gr. 1039 – bussinos {boos’-see-nos}
from ; adj
AV – fine linen 4; 4
1) a fine linen (garment)
2) made of fine linen

Åp 18:16 – «Og de sier: «Ve, ve den store byen som var kledd i fint lin, purpur-rødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler!»

Vi ser også at Lammets brud, Det nye Jerusalem, blir kledd i det samme stoffet. Her får vi også betydningen av hva fint lin betyr:

Åp 19:8«Og det ble gitt henne å pynte seg i fint lin, rent og skinnende, for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.»

Dette betyr at det befinner seg rettferdige og troende mennesker i Babylon, som må kalles ut før det er for sent:

Åp 18:4 «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: «Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.»