Stikkordarkiv: Ef

Fra verdens grunnleggelse

Før verden ble til, i begynnelsen, fra verdens grunnleggelse, før verdens grunnvoll, fra evige tider av.

Disse uttrykkene blir brukt om hverandre i NT, og omhandler ting som har vært hos Gud fra evige tider. Joh 17:5, hvor Sønnen var hos Faderen før verden ble til, blir brukt av treenighetstroende for å «bevise» at Sønnen har vært ved Faderens side fra evighet av:

Joh 17:5 – «Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til

Treenighetslæren påpeker at Sønnen må ha vært fysisk eller åndelig tilstede hos Faderen før verden ble til – som en egen person og Evig Sønn eksisterende ved Faderens side. Problemet er at dette uttrykket ikke beviser noen Evig Sønn, idet det er et metafor. Vi har flere eksempler på dette i Bibelen:

Ef 1:4 – «Slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige framfor Ham i kjærlighet.»

2Tim 1:9 – «Det er Han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter Sin egen rådslutning og nåde, den som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av

Hebr 4:3 – «For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen, som Han har sagt: «Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile,» selv om gjerningene var fullført fra verdens grunnleggelse av.»»

Åp 13:8 – «Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse

Dette må alle være metaforer for Guds plan eller forutseelser, som Han forutså allerede før Skapelsen. Sønnen var i Guds fremtidsplaner før verden ble til, alså ikke som en fysisk eller åndelig person ved Faderens side. Lammet ble ikke slaktet fysisk fra verdens grunnleggelse, men ble slaktet først da Han ble korsfestet som Menneskesønnen.

1Pet 1:19-21 – «Men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld, dere som ved Ham tror på Gud, som oppreiste Ham fra de døde og gav Ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.»

Sønnen hadde herlighet hos Faderen fra tidenes morgen (Joh 17:5), men kun i Faderens planer. Planen ble først utført da Sønnen ble oppreist fra de døde.

Disse metaforene kan være med å forklare Joh 1:1-2, som også henviser til begynnelsen, hvor Jesus Kristus blir omtalt som Ordet som var Gud:

Joh 1:1-2 – «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.»

Joh 1:14 – «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.»

Muligheten er tilstede for at dette er et metafor for Guds «fremtidsplan», på lik linje med at Lammet skulle slaktes «fra verdens grunnleggelse» (begynnelsen); selv om dette først ble utført for et par tusen år siden.

1Joh 1:1-3 utdyper og forklarer Joh 1:1-2;1:14 med følgende ord:

1Joh 1:1-3 – «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.»

Du skal hedre din far og din mor

Det femte bud slik det står skrevet i det Gamle Testamentet (GT):

2Mos 20:12 – «Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.»

5Mos 5:16 – «Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.»

Dette er det først av de ti bud med et løfte. Det skal gå oss godt og vi skal leve lenge i landet dersom vi hedrer våre foreldre:

Ef 6:2-3 – «Hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte, for at det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.»

Med egne forskrifter setter man Guds bud ut av kraft, mens Gud selv aldri har opphevet budene. Jesus bruker det femte budet som eksempel:

Matt 15:3-6 – «Han svarte og sa til dem: «Hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? For Gud har befalt og sagt: «Hedre din far og din mor». og: «Den som forbanner far eller mor, skal sannelig dø.» Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Den hjelpen dere skulle ha fått av meg, er en gave til Gud, så trenger han ikke å ære sin far eller mor. Slik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres egne forskrifter.»

Mark 7:10-13 – «For Moses sa: «Hedre din far og din mor,» og: «Den som forbanner far eller mor, skal dø.» Men dere sier: Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du har til gode av meg, er korban – det vil si: en gave til Gud –, da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller sin mor. Og dere setter Guds ord ut av kraft ved de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende skikker følger dere.»

Samtlige bud står fortsatt ved lag:

Mark 10:19 – «Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor. Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra. Hedre din far og mor.»

Luk 18:20 – «Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor, Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, Du skal ikke vitne falskt, Hedre din far og din mor.»