Stikkordarkiv: Apg

En annen Jesus?

Det finnes nok av skriftsteder som gjør at jeg stadig blir mer skeptisk til Paulus, selv om det røsker opp i mye av det jeg har trodd på og slukt som sannhet i årevis. Jeg kommer derfor til å lufte noen av disse skriftstedene i dette innlegget.

Guds Sønn gjorde det meget klart at det ville dukke opp falske kristuser (Matt 24:24). De kunne dukke opp i ørkenen eller «i de innerste rommene» (Matt 24:26). Han slo også fast hvordan Hans gjenkomst skulle arte seg, og henviste til Daniels profeti om Menneskesønnens gjenkomst (Dan 7). Dette utelukker ALLE fysiske åpenbaringer her nede på jorden. Jeg kan ikke understreke dette nok. Herren vil ikke manifestere seg fysisk nede på jorden, for Hans gjenkomst skal være slik Han forlot verden (Apg 1:11) og alle skal se det. Hans gjenkomst vil ikke foregå i de indre gemakker der ingen kan se Ham.

Hvis Paulus hadde konferert med apostlene i Jerusalem, noe han ikke gjorde (Gal 1:12), ville han kanskje ha kjent til profetien i Matt 24, og dermed vært litt mer kritisk etter at han støtte på (og ble blindet av) entiteten han møtte i ødemarken utenfor Damaskus – den som utga seg for å være Jesus.

Matt 24:24-27 «Hvis da noen sier til dere: «Se, her er Kristus!» eller: «Der!» så tro det ikke. For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig. Se, Jeg har sagt dere det på forhånd. Så hvis de da sier til dere: «Se, Han er i ørkenen!» da gå ikke ut dit. Eller: «Se, Han er i de innerste rommene!» så tro det ikke. For som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også Menneskesønnens komme være»

Veien til Damaskus er ødemark og ørkenlandskap. Det var der Paulus (Saul) møtte Jesus, ikke i et syn (fordi det var flere vitner):

Apg 9:3-5 «Mens han var på denne reisen og nærmet seg Damaskus, skinte plutselig et lys fra Himmelen rundt ham. Da falt han til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?» Og han sa: «Hvem er Du, Herre?» Da sa Herren: «Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot broddene»

Paulus satt i fengsel da Herren plutselig sto hos ham. Var dette de innerste rommene Guds Sønn advarte mot?

Apg 23:11 «Men natten etter sto Herren hos ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om Meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Rom»

Jeg påstår ikke at dette IKKE var Guds Sønn, men jeg kan ikke unngå å se parallellene mellom Matt 24 og de beskrivelsene vi har av Sauls møte med Jesus i Apostlenes gjerninger. Det kan godt hende Paulus lærte bort sitt evangelium om Jesus i god tro, men jeg mener læren hans skurrer såpass at det bør ettergås i sømmene.

Vi ser også at demonutdrivelser som ble utført av «den Jesus som Paulus forkynner», ikke var vellykket; det fikk faktisk fatale følger:

Apg 19:13 «Noen av de omreisende jødiske demonutdriverne begynte da selv å påkalle Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder. De sa: «Vi driver dere ut ved den Jesus som Paulus forkynner»

De skal være til tegn

Gud skapte Solen og Månen for å skille dag og natt, og for å markere høytider, dager og år.

1Mos 1:14  – «Så sa Gud: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen for å skille dagen fra natten. De skal være til tegn og de skal angi årstider, dager og år.«

Ordet «årstider» er oversatt fra det hebraiske ordet «mowed», som i følge Strongs ordbok kan bety følgende:

  1. appointed place, appointed time, meeting
    1. a. appointed time
      1. appointed time (general)
      2. sacred season, set feast, appointed season
    2. b. appointed meeting
    3. appointed place
    4. appointed sign or signal
    5. e. tent of meeting

Både den hebraiske og den gregorianske kalenderen er basert på solen og månens bevegelser på himmelen, og jødiske og katolske høytider bestemmes ut fra dette. Vi er nå midt i en såkalt tetrade, hvor vi har fire totale måneformørkelser på rad i løpet av to år. Det spesielle er at samtlig fire måneformørkelser skjer i forbindelse med de jødiske høytidene Pesach (påsken) og Sukkot (løvhyttefesten) – både i 2014 og 2015.

15. april 2014/15 Nisan (1 Pesach)
8. oktober 2014/14 Tishrei (dagen før 1 Sukkot)
4. april 2015/15 Nisan (1 Pesach)
28. september 2015/15 Tishrei (1 Sukkot)

Kun den siste formørkelsen er synlig over Jerusalem, men den vil være desto mer spektakulær enn de tre foregående. Månen vil være formørket når den forsvinner under horisonten i vest, nøyaktig samtidig som Solen står opp over horisonten i øst. I tillegg er månen på sitt nærmeste til Jorden timen før formørkelsen, noe som gjør den rundt 14% større enn «normal» størrelse under formørkelsen. Dette skjer i underkant av fem dager etter høstjevndøgn (som er den 23. september kl 10:20, norsk tid).

Jersualem_28_september

Illustrasjon over månenedgangen i vest sett fra Jerusalem den 28. september 2015.

Fire totale måneformørkelser på rad (såkalt tetrade) har skjedd flere ganger, men det har veldig sjeldent havnet på den første høytiden (Pesach) og siste høytiden (Sukkot) to år på rad. Det har kun skjedd syv ganger fra år 1 og frem til nå, i årene:

162-163
795-796
842-843
860-861
1493-94
1949-1950
1967-1968
2014-2015

Neste tetrade som havner på Pesach og Sukkot, skjer teoretisk sett først på 2400-tallet, altså om snaut 400 år.

Det er ikke bare måneformørkelser som skjer i år. Det vil også være en total solformørkelse den 20. mars 2015. Det som gjør denne spesiell, er at den skjer ved vårjevndøgn, og en delvis formørkelse er synlig over store deler av Europa. Står man på Nordpolen og betrakter årets første og eneste soloppgang, vil man bevitne at Solen er totalt formørket i noen minutter; en hendelse som trolig aldri før har skjedd og aldri kommer til å skje igjen. Samtidig er Månen i perigeum (på sitt nærmeste til Jorden). Årets vårjevndøgn skjer på den siste dagen i jødenes religiøse kalender, midt i et sabbatsår.

Nordpolen_20_mars

Solen er formørket når den dukker opp over horisonten på Nordpolen for første gang på seks måneder.

Her er noen tidspunkter:

– 19. mars 2015 – månen i perigeum – kl 20:38 (norsk tid)
– 20.mars 2015 – total solformørkelse – kl 11:18 (norsk tid på Nordpolen)
– 20. mars 2015 – vårjevndøgn – kl 23:45 (norsk tid).

Til slutt noen profetier som også har sammenheng med tegn i sol og måne:

Joel 3:4 – «Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og fryktinngytende.»

Luk 21:25-28 – «Det skal være tegn i solen, i månen og i stjernene. På jorden skal folkeslagene gripes av angst og rådvillhet, når havet og bølgene bruser. Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet. Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg.»

Apostlenes gjerninger 2:20 – «Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

Matt 24:29-30 – «Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himlenes krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle folkestammer på jorden jamre. Og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.»

Det må legges til at nåværende tetrade og solformørkelse, ikke trenger å ha noe med Herrens direkte gjenkomst å gjøre. Bibelen er imidlertid klar på at vi bør følge med: «Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg.»

Hvem var egentlig Paulus?

Paulus skriver i en rekke av sine epistler/brev, at han er en apostel: Rom 1:1, 1:5, 11:13; 1Kor 1:1, 1Kor 9:1-2, 1Kor 9:5, 1Kor 15:9; 2Kor 1:1; Gal 1:1; Ef 1:1; Col 1:1; 1Tim 1:1; 2Tim 1:1; Tit 1:1.

Kriteriet for å være en apostel, er at vedkommende må ha fulgt Herren Jesus og de andre apostlene mens Han gikk blant oss, helt til dåpen, og må ha bevitnet oppstandelsen (Apg 1:21-22). Paulus oppfyller ingen av disse kravene.

Matt 10:2-4 – «Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus, som hadde etternavnet Taddeus, Simon, kanaaneeren, og Judas Iskariot, som også forrådte Ham.»

1) Simon Peter
2) Andreas
3) Jakob, sønn av Sebedeus
4) Johannes
5) Filip
6) Bartolomeus
7) Tomas
8) Matteus
9) Jakob, sønn av Alfeus
10) Lebbeus Taddeus
11) Simon
12) Judas Iskariot > Mattias

Judas Iskariot ble erstattet etter loddtrekning, hvor Mattias ble utnevnt som den tolvte apostelen (Apg 1:23-26).

I Åp 21:14 leser vi at Lammet har 12 apostler, og at Det nye Jerusalem har tolv grunnsteiner hvor navnene på de tolv står skrevet; men hvor er det blitt av den trettende i rekken – Paulus?

Se også:

Teateret i Efesos

Apg 19:30-35

30 Og da Paulus ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham få lov.

31 Noen av tjenestemennene fra Asia, som var hans venner, sendte da bud til ham og ba ham om at han ikke måtte prøve å gå inn i teateret.

32 De ropte i munnen på hverandre. For forsamlingen var i full forvirring, og de fleste av dem visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

33 Og de dro Aleksander ut av folkemengden, og jødene skjøv ham fram. Og Aleksander gjorde tegn med hånden om at han ønsket å holde sin forsvarstale for folket.

34 Men da de fant ut at han var jøde, lød det som med én røst fra dem alle i omkring to timer: «Stor er efesernes Artemis!»

35 Og da byskriveren hadde beroliget folkemengden, sa han: «Menn fra Efesos, hvilket menneske er det som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store gudinnen Artemis, og for bildet som falt ned fra Zevs?

Hvem skal vi tilbe?

I grunntekstene benyttes det greske ordet "proskuneo" for å oversette de norske ordene "be" og "tilbe". Her er beskrivelsen fra Strongs greske ordbok:

G4352
προσκυνέω
proskuneō
pros-koo-neh'-o
From G4314 and probably a derivative of G2965 (meaning to kiss, like a dog licking his master’s hand); to fawn or crouch to, that is, (literally or figuratively) prostrate oneself in homage (do reverence to, adore)

Luk 4:7-8 – "Så hvis Du bare vil tilbe (proskuneo) meg, skal alt dette være Ditt. Og Jesus svarte med å si til ham: Vik bak Meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe (proskuneo), og Ham alene skal du tjene."

Åp 22:9 – "Da sa han til meg: Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe (proskuneo)."

Joh 4:23-24 – Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For Faderen søker dem som tilber Ham slik. Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Faderen er den eneste Gud (1Kor 8:6), og Gud den eneste Far (Mal 2:10). Gud Faderen er den vi skal tilbe. Likevel finner vi en rekke skriftsteder som viser at de troende tilba Guds Sønn, mennesket Jesus Kristus:

Matt 14:33 – "De som var i båten, kom da og tilbad Ham og sa: Sannelig, Du er Guds Sønn."

Matt 15:25 – "Da kom hun og tilbad Ham og sa: Herre, hjelp meg!"

Matt 20:20 – "Da kom mor til Sebedeus-sønnene til Ham med sønnene sine. Hun knelte ned for å be Ham om noe."

Matt 28:9 – "Og da de gikk for å forkynne det til disiplene Hans, se, da møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Så kom de fram og grep om føttene Hans og tilbad Ham."

Matt 28:17 – "Da de så Ham, tilbad de Ham, men noen tvilte."

Luk 24:52 – "De falt ned og tilbad Ham og vendte så tilbake til Jerusalem med stor glede."

Joh 9:38 – "Da sa han: Herre, jeg tror! Og han tilbad Ham."

Disse skriftstedene skaper en del problemer for blant andre Jehovas vitner, som påstår at Jesus Kristus kun er en engel, rettere sagt erkeengelen Mikael. Skriften sier at engler ikke kan tilbes uten at vi mister seierskransen, altså det evige liv:

Kol 2:18 – "La ingen lure fra dere seiersprisen, ved at han har sin lyst i ydmykhet og tilbedelse av engler og trenger seg inn i de ting som han ikke har sett, og som til ingen nytte blåser seg opp av sitt kjødelige sinn."

Guds engler avviser også enhver form for bønn rettet mot dem selv:

Åp 19:10 – "Og jeg falt ned ved føttene hans for å tilbe ham. Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd."

Gud Faderen sier at alle Guds engler skal tilbe Jesus Kristus ved Hans gjenkomst:

Hebr 1:6 – Men når Han på ny fører Den førstefødte inn i verden, sier Han: «Alle Guds engler skal tilbe Ham

Apostlene avviste all form for bønn rettet mot mennesker:

Apg 10:25-26 – "Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned ved føttene hans og tilbad. Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Jeg er selv bare et menneske."

Det kan derfor ikke være i kraft av å være menneske at Jesus Kristus mottok tilbedelse, men i kraft av å være det mennesket Gud Faderen valgte å gjøre sine gjerninger gjennom:

Joh 14:10 – "Tror du ikke at Jeg er i Min Far og Min Far i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Min Far, som blir i Meg, Han gjør gjerningene."

Vi tilber dermed Gud Faderen gjennom mennesket Jesus Kristus, fordi Gud Faderen befinner seg i Ham og gjør gjerningene.

Hvis vi en gang får anledning til å falle ned foran Jesus Kristus og tilbe Ham, vil vi i praksis bøye oss foran Faderen og tilbe Ham:

Joh 14:6-11 – "Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Min Far uten ved Meg. Hadde dere kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far. Fra nå av kjenner dere Ham og har sett Ham.» Filip sier til Ham: «Herre, vis oss Din Far, og det er nok for oss.» Jesus sier til ham: «Så lenge har Jeg vært hos dere, og likevel kjenner du Meg ikke, Filip? Den som har sett Meg, har sett Min Far. Så hvordan kan du si: Vis oss Din Far? Tror du ikke at Jeg er i Min Far og Min Far i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Min Far, som blir i Meg, Han gjør gjerningene. Tro Meg at Jeg er i Faderen og Faderen i Meg. Hvis ikke, så tro Meg for selve gjerningenes skyld."

Guds allestedsnærværelse

1Kong 8:27 – «Men kan Gud i sannhet bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme Deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!»

2Krøn 2:6 – «Men hvem er vel i stand til å bygge et hus for Ham, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme Ham? Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge et hus for Ham? Hva annet kan jeg enn ofre brennoffer for Hans åsyn?»

2Krøn 6:18 – «Men kan Gud i sannhet bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme Deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!»

Sal 139:7-10 – «Hvor kan jeg gå bort fra Din Ånd? Eller hvor kan jeg flykte fra Ditt åsyn? For jeg opp til himmelen, er Du der. Redde jeg leie i dødsriket, se, da er Du der. Spenner jeg morgenrødens vinger, setter jeg bo ved havets ytterste grense, selv der skal Din hånd lede meg, og Din høyre hånd skal holde meg fast.»

Apg 17:27-28 – «For at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss. For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: «For vi er også Hans slekt.»

For vi er også Hans slekt

Apg 17:28 «For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: ‘For vi er også Hans slekt.'»

Dikteren som Paulus viser til er antageligvis den greske poeten Aratus, og sitatet er tatt fra et av hans verker, Phaenomena. Dette verket omhandler ikke Herren Gud og Jesus Kristus, men den hellenske guden Zevs. Dette viser oss nødvendigvis ikke at Paulus mener at Zevs er Gud, eller vice versa, men at det kan være hensiktsmessig å fortelle andre om Jesus med utgangspunkt i deres egen tro, selv om deres gud ikke kan sammenlignes med Herren Gud (yhwh). Paulus brukte Zevs som utgangspunkt for å bekjentgjøre den levende Gud for det atenske folk:

Apg 17:22-23«Da stod Paulus fram midt på Areopagos og sa: ‘Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting er meget religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: Til en ukjent gud. Én som dere altså tilber uten å kjenne, Ham forkynner jeg dere.'»

Med utgangspunkt i Aratus dikt oppfordrer Paulus grekerne til å glemme avgudene:

Apg 17:29«Siden vi altså er Guds slekt, burde vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sølv eller stein, noe som er formet av menneskets kunst og påfunn.»

Dette burde vel stå som et eksempel når vi for eksempel forkynner om Jesus for muslimer, nemlig at vi kan bruke Allah som utgangspunkt; at vi kan dra nytte av at de allerede har anlagt et trosgrunnlag, og at de har en religion. Selv om Allah er en avgud, vil man kunne bruke dette på lik linje som da Paulus brukte Zevs til å omvende folk. Dette er nok en mer nestekjærlig måte å falsifisere muslimenes nåværende tro på, enn det å si at guden de tror på ikke eksisterer i utgangspunktet.