Stikkordarkiv: Åp

Presidentkanditat Ben Carson (SDA)

I det siste har Dr. Ben Carson seilet opp som favoritt til å bli republikanernes presidentkandidat i 2016. Det interessante er at han er medlem av SDA-samfunnet, som ikke går i veien for å stemple USA som «det andre dyret» i Åp 13, og den makten som skal innføre Dyrets merke, altså tvungen helligholdelse av søndagen.

Carson tror verden ble skapt på seks dager, og at pyramidene ble bygget av Josef for å lagre korn-beholdningen i Egypt. Spørsmålet er om de kristne i USA ser gjennom fingrene rundt teologiske spørsmål når de skal velge valgmenn den 8. november 2016, om temmelig nøyaktig ett år.

http://www.nytimes.com/2015/10/28/us/politics/ben-carson-seventh-day-adventists-presidential-election.html

Det store spørsmålet er hvordan han kan kombinere et embete som USAs president, og samtidig holde på livet og læren fra SDA. Han har forsøkt å ro seg litt unna ved å hevde at han også besøker mange evangeliske kirkesamfunn, at hans beste venn er katolikk – og at det aller viktigste er forholdet til Gud.

Hvis han nå skulle lykkes, og blir valgt som president; hvilken side vil han da være på når det gjelder Dyrets merke? Det er profetert at merket skal innføres, men vi vet ikke om det vil skje under Obama eller den neste presidenten – eller senere.

Det er interessant å lese at «dyret fra jorden» etter innføringen av Dyrets merke, blir omtalt som «den falske profeten» (Åp 16:13, 19:20 og 20:10). Følgende er derfor spekulasjoner fra min side, men hvis Carson blir USAs neste president, vil da denne profetien oppfylles som følge av at han er medlem av SDA, hvis samfunn også har Ellen G. White i bagasjen? Jeg biter meg merke i at både Mitt Romney og Ben Carson begge representerer trossamfunn hvis grunnleggere blir omtalt som profeter. Er det noen krefter som forsøker å oppfylle profetiene om «den falske profeten», ved å innsette en president fra et av disse samfunnene?

Dette er ikke godt å vite på forhånd, men ulver i fåreklær finnes overalt – og verden vil bedras. Det er derfor viktig å holde alle muligheter åpne, men samtidig holde fast i troen på Yeshua og holde Hans bud (1Joh 3:23, 1Joh 4:15, Åp 22:14).

Frans: -Jesus er ikke en Ånd

Frans sier at Jesus ikke er en Ånd, men et menneske. Han indikerer dermed at Gud er treenig, og at Ånden er en separat person fra Faderen og Sønnen:

Skriften sier det STIKK motsatte:

1Kor 8:6 «Så er det likevel for oss bare én Gud, vår Far, og alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Og det er én Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham.»

1Kor 15:45 «Og slik er det skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.»

2Kor 3:17 «Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.»

Hvem har størst autoritet? Bibelen eller mennesket Frans?

Det er viktig å skille mellom Jesu tid her på jorden, og tiden etter Hans oppstandelse. Han var på jorden fullt og helt et menneske, i fallent kjød, dog uten synd:

Rom 8:3 «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet.»

1Pet 2:22 «Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn.»

Frans snakker som om Jesus aldri sto opp legemlig fra de døde,  men at Han heller inntok en rolle lik de såkalte helgenene; som i følge den katolske vranglære, både kan motta bønn og være våre mellommenn ovenfor Gud. Med dette nedjusteres Sønnens status som den eneste Mellommannen mellom Gud og mennesker:

1Tim 2:5 «For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.»

Bibelen sier at Han sto opp fra de døde og arvet ALT som tilhørte Faderen (Hebr 1:2), til og med Hans navn (Jes 9:6). Han ble deretter OPPHØYET og herliggjort hos Faderen (Joh 17:1-11) og hele Guds fylde skulle dvele i Ham:

Kol 1:9 «For i Hans kropp bor hele Guddommens fylde.»

Sønnen arvet Faderens navn:

Hebr 1:4 «Han er blitt så mye høyere enn englene, fordi Han har arvet et mer framstående navn enn dem.»

Sønnen omtaler dette navnet som «Mitt nye navn», og det viser seg at det kun kan være snakk om ett navn – Faderens navn:

Jes 9:6 «For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal være Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.»

Åp 3:12 «Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn på ham og navnet på Min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra Himmelen, fra Min Gud. Og Jeg vil skrive Mitt nye navn på ham.»

Åp 14:1 «Deretter så jeg, og se, et Lam står på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne

Åp 22:3-4 «Og det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i Byen, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panne

Kjøpe eller selge

Åp 13:16-17 Han gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og slaver, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn.

Det andre dyret (USA) skal gjøre slik at alle tar imot et merke, slik at ingen kan «kjøpe eller selge». Det sies ikke noe om når i uka handelen skal foregå, men det hinter kanskje Frans til i en tale han holdt nylig. Jeg er ikke helt god i syd-europeiske språk, men hører klart og tydelig at han sier ordene «ikke kjøpe» og «ikke selge» 1:42 inn i klippet:

Planen er kanskje å forby søndagshandel, og at dette belønnes med mulighet til å kjøpe eller selge resten av uka?

Så tilba de dragen

Åp 13:4 «Så tilba de dragen som ga makt til dyret.»

Hvordan mottar dragen tilbedelse?

Ved å sidestille seg med Ham som kan tilbes, nemlig Gud Faderen (den ENESTE Gud), og Hans Sønn som VED ARV (Hebr 1:2) har fått ære av motta tilbedelse (Hebr 1:6).

Det er i følge Bibelen kun Faderen og Sønnen som er verdige å motta tilbedelse, men Satan har likevel (på finurlig vis) opphøyet seg selv, og fått majoriteten av kristenheten til å tilbe ham PÅ LIK LINJE med Faderen og Sønnen.

Hvordan?

Ved å fremstille seg som «Den Hellige Ånd» i den treenige guddom, også kjent som «Den Hellige Treenighet».

Satan har opphøyet seg til å fremstå som «lik Gud» (samme substans), men figurerer samtidig som «en annen person» enn Faderen selv.

Hvilken spott er vel større enn «å separere» Ånden fra Faderen og Sønnen? Bibelen sier at Den Hellige Ånd er Faderens og Sønnens Ånd, og ikke en egen person; og som vi vet, finnes det ingen spor av en treenig guddom i verken GT eller NT. Vi kan dermed si at «Den Hellige Ånd» i den treenige guddom IKKE er Den Hellige Ånd vi kjenner fra Bibelen; som utgår fra Faderen gjennom Sønnen.

Gjennom kirkelig tradisjon og årevis med indoktrinering, har altså store deler av kristenheten tatt i mot «en annen ånd»; en ånd som tilsynelatende er sidestilt med Faderen og Sønnen i posisjon og makt, men som IKKE utgår fra Faderen slik Bibelen lærer. Denne ånden er Satan!

Da Guds Sønn i Matt 12  drev ut demoner i kraft av Guds Ånd, var fariseerne snare med å kalle Ånden for Beelsebub. Dette ble omtalt som spott mot Guds Ånd (Matt 12:31), men hva er vel ikke mer blasfemisk enn å la Beelsebub ta Åndens plass? Det er dette man i realiteten gjør, når Ånden tilbes og opphøyes som om den var en egen separat person adskilt fra Faderen, og ikke en kraft som utgår fra Faderen slik Bibelen lærer!

treenigheten

Enkelte protestantiske samfunn har gjort «Ånden» til den viktigste «personen» hva gjelder tilbedelse. Vi har vel alle sett showene til Benny Hinn (med flere), og hvordan «Ånden» manifesterer seg på ulike måter. Dette er i realiteten Satan i full sving; en som skaper forvirring og kaos. Det er denne åndsmakten som mottar tilbedelse og ære i steden for Faderen og Sønnen.

I den ubibelske treenighetslæren, blir også Guds Sønn opphøyet til «Gud Sønnen», en like evig og allmektig person som Gud Faderen og «Den Hellige Ånd»; altså en annen person enn Faderen, men AV SAMME SUBSTANS.

Dette betyr at deres Kristus under sin tjeneste her på jorden, både var Gud og menneske på samme tid; en slags hybrid mellom gud og menneske – og ikke et sant menneske av kjøtt og blod.  Dette er gnostisisme.

Det er avgjørende for oss at Frelseren IKKE ble inkarnert som et gudemenneske, MEN ble unnfanget og født i kjøtt og blod (gr. sarx). Dette ville være en umulighet dersom Sønnen allerede var en «Evig Sønn», altså pre-eksisterende som Sønn fra evigheten av. Ingen mennesker i kjøtt og blod har tidligere vært guddommelige, og således kunne heller ikke Guds Sønn være dette; Han kom i menneskers likhet!

Bibelen advarer også sterkt mot denne gnostiske læren:

1Joh 4:1-3 «Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er ikke av Gud. Og dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.»

Man bekjenner IKKE at Jesus Kristus har kommet i kjøtt og blod dersom Han var operativ som «Gud Sønnen» før sin egen fødsel. Et menneske i kjøtt og blod (gr. sarx) har ikke tidligere vært guddommelig. Punktum.

Bibelen på sin side, lærer at Sønnen I FREMTIDEN skulle arve en mer fremtredende posisjon, men ikke at Han før sin egen fødsel hadde innkassert arvegodset allerede. Det var ETTER sin død og oppstandelse at Han skulle kalles Evig Far og Mektig Gud (Jes 9:6), ikke før sin fødsel. Det var etter sin død og oppstandelse at Han skulle opphøyes og sette seg på Sin Fars trone, og at Gud i fullstendighet skulle dvele i Ham. Men da Han gikk her på jorden før sin korsfestelse og død, ble Han i sin fremtreden funnet som et menneske i kjøtt og blod.

Den «kristne» treenigheten er ikke alene om å bestå av en far, sønn og en tredje åndsperson. Det finnes utallige varianter både i Babylon, Egypt og India. Den tredje åndspersonen er i samtlige tilfeller den ødeleggende/onde parten.

Her er et godt foredrag om historien bak den «kristne» treenigheten:

Bonus:

Brønnen til avgrunnen

Åp 9:1 – «Så blåste den femte engelen. Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen til jorden. Han ble gitt nøkkelen til brønnen til avgrunnen. Og han åpnet brønnen til avgrunnen, og røyk steg opp fra den, som røyken fra en stor smelteovn, og solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen.»

Åp 9:11 – «Og som konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er Abaddon på hebraisk, men på gresk har han navnet Apollyon

Avgrunnen (gr. abussou) er her på jorden, og Abaddon er sannsynligvis Satan selv – men hvor kan den omtalte brønnen (gr. phrear) til avgrunnen befinne seg?

For å gå rett på sak: Kan CERNs Large Hadron Collider (LHC) ha noe med dette å gjøre, og hva er egentlig mørk energi, mørk materie og antimaterie? For meg høres det litt suspekt ut, spesielt siden det er vitenskapelige, teoretiske termer; men også fordi det høres djevelsk ut.

Forskerne i CERN påstår de har funnet den såkalte gudepartikkelen, også kalt «Higgs boson», som angivelig opprettholder og binder sammen alle atomer i det synlige universet. Vi kristne vet at det er Gud selv som opprettholder universet – så hva er det de egentlig har funnet?

Det er en del ting som knytter CERN og LHC til profetiene i Åp 9, og her er noen punkter:

  • CERN har plassert hindu-guden Shiva (også kalt «Ødeleggeren») ved inngangen til LHC. Apollyon betyr «ødeleggeren» på gresk.
  • En del av LHC ligger i byen Saint-Genis-Pouilly, tidligere kalt Polliacum/Apolliacum – trolig fordi det sto et tempel til ære for den greske guden Apollon i denne byen. Lyder navnet kjent? Apollyon?
  • «Cern» er navnet på en paganistisk guddom – også kalt den «hornede gud», «solguden» og «denne verdens gud».
  • CERNs logo ser ut til å utgjøre tallet 666.
  • Forskerne ved CERN håper de vil oppnå kontakt med «parallelle universer» eller «dimensjoner». Forsøker de med dette å oppnå kontakt med åndeverdenen?

Etter å ha ligget brakk i to år, har LHC nå så smått begynt å bli operativ igjen. Den 3. juni 2015 begynte den igjen å bombardere partikler mot hverandre:
http://home.web.cern.ch/about/updates/2015/06/lhc-season-2-first-physics-13-tev-start-tomorrow

Tidspunktet kan selvfølgelig være tilfeldig, men hva om det faktisk ligger noe i denne «konspirasjonsteorien»? Timingen er i hvertfall god, sett i et profetisk perspektiv – i det profetiene ellers, oppfylles som perler på en snor.

Her er et intervju med Tom Horn i det lettbente talkshowet «The Jim Bakker Show» – og han later til å ha en del kunnskap om emnet:

Lengre versjon:

Det dødelige såret

Paven er opptatt av økumenisme, og bruker ord fra Åpenbaringen når han beskriver separasjonen mellom den katolske og de protestantiske menighetene:

«Division is a wound in the body of the church of Christ. And we do not want this wound to remain open.»

http://www.catholicherald.co.uk/news/2015/05/25/the-devil-knows-christians-are-one-says-pope-francis

I Åpenbaringen ser vi at Dyret ble såret med sverd, og at såret senere ble leget. Dette er metaforer; Dyret er et metafor for pavedømmet, og et sverd kan være et metafor for Guds Ord (Hebr 4:12-13). Under den protestantiske reformasjonen oppsto det en separasjon (eller et sår) i den katolske menigheten – som siden har vært åpent. Såret/separasjonen ble i stor grad forårsaket av at kristne fikk tilgang til Bibelen (sverdet).

Åp 13:12-14 – «Og i det første dyrets nærvær utøver han all den makt det første dyret hadde, og han får jorden og de som bor på den, til å tilbe det første dyret, han som fikk det dødelige såret sitt legt. Han utfører store tegn, slik at han til og med får ild til å falle fra himmelen ned på jorden i menneskers påsyn. Og han forfører dem som bor på jorden ved de tegn som han ble gitt å gjøre foran dyret, og sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde for det dyret som ble såret med sverdet og overlevde.»

I den senere tid, har såret sakte men sikkert begynt å gro; og det er bare et spørsmål om tid før de protestantiske denominasjonene igjen vil anerkjenne paven som deres åndelige overhode:

Åp 17:12-13 – «De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får myndighet som konger i én time sammen med dyret. Disse har én og samme tanke, og de gir sin makt og myndighet til dyret.«

Doug Batchelor fra AmazingFacts har oppdaget de samme tingene, og oppsummerer i følgende klipp:

De sju lysestakene

I Åpenbaringsboken nevner Menneskesønnen de syv menighetene i Asia:

Åp 1:10-11 «På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun. Den sa: «Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste,» og: «Det du ser, skriv det ned i en bok og send det til de sju menighetene som er i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»

Johannes så Menneskesønnen oppholde seg midt blant sju lysestaker:

Åp 1:12-13 – «Så snudde jeg meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som lignet Menneskesønnen, kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet.»

Her sies det at de sju lysestakene er de syv menighetene:

Åp 1:20 – «Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i Min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene som du så, er de sju menighetene

Her vandrer Menneskesønnen blant de syv lysestakene:

Åp 2:1 – «Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier Han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, som vandrer midt iblant de sju lysestakene av gull»

I og med at lysestake betyr en menighet, og Menneskesønnen vandrer blant lysestakene, betyr dette at Menneskesønnen faktisk vandrer midt i blant de troende ved sin Ånd, som er Den Hellige Ånd, som er Yeshua selv. Herren selv sa følgende:

Matt 18:20 – «For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem.»

Paulus skrev følgende:

2Kor 6:16 – «Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er Den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: «Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk.»

2Kor 3:16 – «Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.»

Det sies at de syv menighetene som nevnt i Åpenbaringen, har en parallell til menighetens historie helt frem til i dag. Det sies at Laodikea er nåtidens menighet. Dette er i såfall et eget studium. Poenget med dette innlegget er å påvise at Yeshua vandrer blant oss troende ved Sin Ånd.

Hvem var egentlig Paulus?

Paulus skriver i en rekke av sine epistler/brev, at han er en apostel: Rom 1:1, 1:5, 11:13; 1Kor 1:1, 1Kor 9:1-2, 1Kor 9:5, 1Kor 15:9; 2Kor 1:1; Gal 1:1; Ef 1:1; Col 1:1; 1Tim 1:1; 2Tim 1:1; Tit 1:1.

Kriteriet for å være en apostel, er at vedkommende må ha fulgt Herren Jesus og de andre apostlene mens Han gikk blant oss, helt til dåpen, og må ha bevitnet oppstandelsen (Apg 1:21-22). Paulus oppfyller ingen av disse kravene.

Matt 10:2-4 – «Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus, som hadde etternavnet Taddeus, Simon, kanaaneeren, og Judas Iskariot, som også forrådte Ham.»

1) Simon Peter
2) Andreas
3) Jakob, sønn av Sebedeus
4) Johannes
5) Filip
6) Bartolomeus
7) Tomas
8) Matteus
9) Jakob, sønn av Alfeus
10) Lebbeus Taddeus
11) Simon
12) Judas Iskariot > Mattias

Judas Iskariot ble erstattet etter loddtrekning, hvor Mattias ble utnevnt som den tolvte apostelen (Apg 1:23-26).

I Åp 21:14 leser vi at Lammet har 12 apostler, og at Det nye Jerusalem har tolv grunnsteiner hvor navnene på de tolv står skrevet; men hvor er det blitt av den trettende i rekken – Paulus?

Se også:

Fra verdens grunnleggelse

Før verden ble til, i begynnelsen, fra verdens grunnleggelse, før verdens grunnvoll, fra evige tider av.

Disse uttrykkene blir brukt om hverandre i NT, og omhandler ting som har vært hos Gud fra evige tider. Joh 17:5, hvor Sønnen var hos Faderen før verden ble til, blir brukt av treenighetstroende for å «bevise» at Sønnen har vært ved Faderens side fra evighet av:

Joh 17:5 – «Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til

Treenighetslæren påpeker at Sønnen må ha vært fysisk eller åndelig tilstede hos Faderen før verden ble til – som en egen person og Evig Sønn eksisterende ved Faderens side. Problemet er at dette uttrykket ikke beviser noen Evig Sønn, idet det er et metafor. Vi har flere eksempler på dette i Bibelen:

Ef 1:4 – «Slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige framfor Ham i kjærlighet.»

2Tim 1:9 – «Det er Han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter Sin egen rådslutning og nåde, den som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av

Hebr 4:3 – «For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen, som Han har sagt: «Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile,» selv om gjerningene var fullført fra verdens grunnleggelse av.»»

Åp 13:8 – «Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse

Dette må alle være metaforer for Guds plan eller forutseelser, som Han forutså allerede før Skapelsen. Sønnen var i Guds fremtidsplaner før verden ble til, alså ikke som en fysisk eller åndelig person ved Faderens side. Lammet ble ikke slaktet fysisk fra verdens grunnleggelse, men ble slaktet først da Han ble korsfestet som Menneskesønnen.

1Pet 1:19-21 – «Men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld, dere som ved Ham tror på Gud, som oppreiste Ham fra de døde og gav Ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.»

Sønnen hadde herlighet hos Faderen fra tidenes morgen (Joh 17:5), men kun i Faderens planer. Planen ble først utført da Sønnen ble oppreist fra de døde.

Disse metaforene kan være med å forklare Joh 1:1-2, som også henviser til begynnelsen, hvor Jesus Kristus blir omtalt som Ordet som var Gud:

Joh 1:1-2 – «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.»

Joh 1:14 – «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.»

Muligheten er tilstede for at dette er et metafor for Guds «fremtidsplan», på lik linje med at Lammet skulle slaktes «fra verdens grunnleggelse» (begynnelsen); selv om dette først ble utført for et par tusen år siden.

1Joh 1:1-3 utdyper og forklarer Joh 1:1-2;1:14 med følgende ord:

1Joh 1:1-3 – «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.»

Kirke

Det greske ordet «ekklesia» (menighet) har i en rekke oversettelser blitt byttet ut med ordet «kirke». På engelsk blir ordet «church» benyttet.

ἐκκλησία
ekklēsia
ek-klay-see’-ah
A calling out, that is, (concretely) a popular meeting, especially a religious congregation (Jewish synagogue, or Christian community of members on earth or saints in heaven or both)

Benyttelsen av ordet «kirke» har trolig sin opprinnelse i gresk mytologi og gudinnen Kirke (Circe), som i følge legenden var datter av solguden Helios. Denne gudinnen hadde et gullbeger i hånden, hvis gift forvandlet de som drakk av det om til svin. Hun var også kledd i en purpurrød drakt, og bodde i ødemarken hvor hun var omgitt av ville dyr.

Kirke kan minne om skjøgen Babylon på flere punkter:

Åp 17: 4 – «Kvinnen var kledd i purpurrødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger fullt av styggedommene og urenheten av hennes horeliv.»

I Bibelen benyttes kvinne eller datter som symbol på en menighet (ekklesia). En jomfru er en ren menighet, mens en skjøge er en uren menighet. Lammets brud er den rene menigheten som blir funnet verdig evig liv sammen med Gud.

Hvorfor har man valgt å navngi Guds menighet etter den greske avguden som minner oss mest om skjøgen Babylon, den urene menigheten?