Stikkordarkiv: 2Mos

De ti bud

De ti bud er nedskrevet i 2. Mosebok kapittel 20 og 5. Mosebok kapittel 5.

2Mos 20

1 Gud talte alle disse ordene og sa:
2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra slavehuset.
3 Du skal ikke ha andre guder enn Meg.
4 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden.
5 Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg,
6 og som viser barmhjertighet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud.
7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.
8 Husk på hviledagen så du holder den hellig.
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjeneste-kvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter.
11 For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
12 Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.
13 Du skal ikke drepe.
14 Du skal ikke drive hor.
15 Du skal ikke stjele .
16 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, tjener eller tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.»

5Mos 5

6 Jeg er Herren din Gud som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra slavehuset.
7 Du skal ikke ha andre guder enn Meg.
8 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden.
9 Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg,
10 og som viser miskunnhet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud.
11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.
12 Gi akt på hviledagen så du holder den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg.
13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestekvinne, din okse, ditt esel eller noen av dyrene dine eller den fremmede som bor innenfor dine porter, for at både din tjener og din tjenestekvinne kan hvile på samme måten som du.
15 For du må huske at du var en slave i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med mektig hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbaten.
16 Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
17 Du skal ikke drepe.
18 Du skal ikke drive hor.
19 Du skal ikke stjele.
20 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.
21 Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.
22 Disse ordene talte Herren med høy røst til hele forsamlingen deres, midt ut fra ilden på fjellet, fra skyen og den tette skodden. Og Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.

 

Du skal hedre din far og din mor

Det femte bud slik det står skrevet i det Gamle Testamentet (GT):

2Mos 20:12 – «Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.»

5Mos 5:16 – «Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.»

Dette er det først av de ti bud med et løfte. Det skal gå oss godt og vi skal leve lenge i landet dersom vi hedrer våre foreldre:

Ef 6:2-3 – «Hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte, for at det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.»

Med egne forskrifter setter man Guds bud ut av kraft, mens Gud selv aldri har opphevet budene. Jesus bruker det femte budet som eksempel:

Matt 15:3-6 – «Han svarte og sa til dem: «Hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? For Gud har befalt og sagt: «Hedre din far og din mor». og: «Den som forbanner far eller mor, skal sannelig dø.» Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Den hjelpen dere skulle ha fått av meg, er en gave til Gud, så trenger han ikke å ære sin far eller mor. Slik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres egne forskrifter.»

Mark 7:10-13 – «For Moses sa: «Hedre din far og din mor,» og: «Den som forbanner far eller mor, skal dø.» Men dere sier: Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du har til gode av meg, er korban – det vil si: en gave til Gud –, da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller sin mor. Og dere setter Guds ord ut av kraft ved de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende skikker følger dere.»

Samtlige bud står fortsatt ved lag:

Mark 10:19 – «Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor. Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra. Hedre din far og mor.»

Luk 18:20 – «Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor, Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, Du skal ikke vitne falskt, Hedre din far og din mor.»

Elohim

Ordet elohim blir oversatt til "gud" på norsk, og er flertall av ordet "el". Det blir ofte brukt om øvrighetspersoner i Det gamle testamente, f.eks. om dommere, engler, avguder. Ordet brukes primært om Herren Gud, og faktisk også Jesus Kristus alene (Sal 45:7-8). Treenighetsforfektere mener ordet er et bevis på at Gud består av flere personer, men Bibelen sier noe annet.

אֱלֹהִים
'ĕlôhîym
el-o-heem'

Profeten Jesaja benytter entallsordet "el" og "elohim" om hverandre:

Jes 45:21-22 – "Fortell og legg saken fram. Ja, la dem rådslå sammen. Hvem har forutsagt dette fra den eldste tid? Hvem har fortalt det for lenge siden? Er det ikke Jeg, Herren? Det er ingen annen Gud (elohiym) foruten Meg, Den Rettferdige Gud (el) og Frelseren. Det er ingen foruten Meg. Vend dere til Meg og bli frelst, alle jordens ender! For Jeg er Gud (el), og det er ingen annen."

Gullkalven, som kun var én i tallet, blir omtalt med flertallsordet elohim:

2Mos 32:8 – "De har vært snare til å vike av fra den veien Jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv og tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud (elohim), Israel, som førte deg opp fra landet Egypt."

2Mos 32:31 – "Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har sannelig gjort en stor synd, og har laget seg en gud (elohim) av gull."

Avguden Ba'al-Berit ble omtalt som elohim selv om det var en avgud i entall:

Dom 8:33 – "Med det samme Gideon var død, vendte Israels barn tilbake til å drive avgudsdyrkelse med Ba'alene. De gjorde Ba'al-Berit til sin gud (elohim)."

Avguden Kamosj (entall):

Dom 11,24 – "Tar du ikke imot alt det din gud (elohim) Kamosj gir deg til eiendom? Derfor vil vi ta i eie alt det Herren vår Gud inntar for oss."

Avguden Dagon (entall):

Dom 16:23 – "Lederne for filisterne samlet seg nå for å ofre et stort slaktoffer til sin gud (elohim) Dagon, og for å glede seg. De sa: Vår gud (elohim) har overgitt Samson, vår fiende, i vår hånd!"

Avguden Ba'al-Sebub (entall):

2Kong 1:2-3 – "Akasja falt ut gjennom gitteret i rommet sitt ovenpå i Samaria, og han ble skadet. Derfor sendte han utsendinger av sted og sa til dem: "Gå og spør Ba'al-Sebub, guden (elohim) i Ekron, om jeg blir frisk fra denne skaden." Men Herrens engel sa til tisjbitten Elia: "Bryt opp, gå opp for å møte utsendingene fra Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Ba'al-Sebub, guden (elohim) i Ekron?"

Avguden Nisrok (entall):

2Kong 19:37 – "Men en gang han tilbad i tempelet til sin gud (elohim) Nisrok, slo Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverdet. De flyktet da inn i landet Ararat. Deretter ble hans sønn Asarhaddon konge i hans sted."

Om Jesus, som jo innen treenighetslæren blir ansett for å være én av tre personer i den treenige Gud, blir omtalt i flertallsform:

Sal 45:7-8 – "Din trone, Gud (elohim), står i all evighet. En rettferdighetens kongestav er Ditt rikes kongestav. Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine brødre."

Sak 14:5 – "Da skal dere flykte gjennom dalen mellom Mine berg, for dalen mellom bergene skal nå helt til Asal. Ja, dere skal flykte som dere flyktet fra jordskjelvet i Juda-kongen Ussias dager. Slik skal Herren min Gud (elohim) komme, og alle de hellige med Deg."

Hvordan kan Jesus alene være elohim, dersom Gud er tre personer, og hvordan kan ordet elohim (pga. flertallsformen) bevise at det er flere personer i Guddommen, når ordet gang på gang brukes til å beskrive enkeltindivider?

Var gullkalven mer enn én gullkalv? Er Jesus flere personer siden Han blir kalt elohim?

Jehova – Gud er ond?

Jehova/Yehovah er i følge blant andre Jehovas vitner, Guds navn. Det hebraiske ordet er יהוה (yhwh). De fleste oversettelser av Bibelen benytter ordet «Herren», mens Jehovas vitners New World Translation (NWT) oversetter ordet som «Jehova».

2Mos 6:3 «Jeg viste Meg for Abraham, for Isak og for Jakob, som Gud Den Allmektige, men ved Mitt navn Herren (יהוה) gjorde Jeg Meg ikke kjent for dem.»

Sal 83:19 «Så de kan kjenne at Du, som alene bærer navnet Herren (יהוה), er Den Høyeste over hele jorden.»

Strong’s Hebrew Dictionary beskriver navnet som følger, hvor vokalene er tilføyd:

H3068
יהוה
yehôvâh
yeh-ho-vaw’
From H1961; (the) self Existent or eternal; Jehovah, Jewish national name of God: – Jehovah, the Lord. Compare H3050, H3069.

Første del av ordet er «ye/yah», som i Strongs ordbok beskrives som Guds hellige navn:

H3050
יהּ
yâhh
yaw
Contracted for H3068, and meaning the same; Jah, the sacred name: – Jah, the Lord, most vehement. Cp. names in “-iah,” “-jah.”

Andre del av ordet er «hovah», som i Strongs ordbok beskrives som både ruin og ulykke:

H1943
הוה
hôvâh
ho-vaw’
Another form for H1942; ruin: – mischief.

Ordet «hovah» er avledning av det hebraiske ordet «havvah», som betyr begjær, urett, slem, pervers eller ond:

H1942
הוּה
havvâh
hav-vaw’
From H1933 (in the sense of eagerly coveting and rushing upon; by implication of falling); desire; also ruin: – calamity, iniquity, mischief, mischievous (thing), naughtiness, naughty, noisome, perverse thing, substance, very wickedness.

Strongs hebraiske ordbok antyder at ordet «Jehova», direkte oversatt til norsk betyr «Gud er ond» eller «Gud er pervers».