Stikkordarkiv: 1Pet

Frans: -Jesus er ikke en Ånd

Frans sier at Jesus ikke er en Ånd, men et menneske. Han indikerer dermed at Gud er treenig, og at Ånden er en separat person fra Faderen og Sønnen:

Skriften sier det STIKK motsatte:

1Kor 8:6 «Så er det likevel for oss bare én Gud, vår Far, og alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Og det er én Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham.»

1Kor 15:45 «Og slik er det skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.»

2Kor 3:17 «Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.»

Hvem har størst autoritet? Bibelen eller mennesket Frans?

Det er viktig å skille mellom Jesu tid her på jorden, og tiden etter Hans oppstandelse. Han var på jorden fullt og helt et menneske, i fallent kjød, dog uten synd:

Rom 8:3 «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet.»

1Pet 2:22 «Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn.»

Frans snakker som om Jesus aldri sto opp legemlig fra de døde,  men at Han heller inntok en rolle lik de såkalte helgenene; som i følge den katolske vranglære, både kan motta bønn og være våre mellommenn ovenfor Gud. Med dette nedjusteres Sønnens status som den eneste Mellommannen mellom Gud og mennesker:

1Tim 2:5 «For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.»

Bibelen sier at Han sto opp fra de døde og arvet ALT som tilhørte Faderen (Hebr 1:2), til og med Hans navn (Jes 9:6). Han ble deretter OPPHØYET og herliggjort hos Faderen (Joh 17:1-11) og hele Guds fylde skulle dvele i Ham:

Kol 1:9 «For i Hans kropp bor hele Guddommens fylde.»

Sønnen arvet Faderens navn:

Hebr 1:4 «Han er blitt så mye høyere enn englene, fordi Han har arvet et mer framstående navn enn dem.»

Sønnen omtaler dette navnet som «Mitt nye navn», og det viser seg at det kun kan være snakk om ett navn – Faderens navn:

Jes 9:6 «For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal være Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.»

Åp 3:12 «Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn på ham og navnet på Min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra Himmelen, fra Min Gud. Og Jeg vil skrive Mitt nye navn på ham.»

Åp 14:1 «Deretter så jeg, og se, et Lam står på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne

Åp 22:3-4 «Og det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i Byen, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panne

Fra verdens grunnleggelse

Før verden ble til, i begynnelsen, fra verdens grunnleggelse, før verdens grunnvoll, fra evige tider av.

Disse uttrykkene blir brukt om hverandre i NT, og omhandler ting som har vært hos Gud fra evige tider. Joh 17:5, hvor Sønnen var hos Faderen før verden ble til, blir brukt av treenighetstroende for å «bevise» at Sønnen har vært ved Faderens side fra evighet av:

Joh 17:5 – «Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til

Treenighetslæren påpeker at Sønnen må ha vært fysisk eller åndelig tilstede hos Faderen før verden ble til – som en egen person og Evig Sønn eksisterende ved Faderens side. Problemet er at dette uttrykket ikke beviser noen Evig Sønn, idet det er et metafor. Vi har flere eksempler på dette i Bibelen:

Ef 1:4 – «Slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige framfor Ham i kjærlighet.»

2Tim 1:9 – «Det er Han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter Sin egen rådslutning og nåde, den som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av

Hebr 4:3 – «For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen, som Han har sagt: «Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile,» selv om gjerningene var fullført fra verdens grunnleggelse av.»»

Åp 13:8 – «Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse

Dette må alle være metaforer for Guds plan eller forutseelser, som Han forutså allerede før Skapelsen. Sønnen var i Guds fremtidsplaner før verden ble til, alså ikke som en fysisk eller åndelig person ved Faderens side. Lammet ble ikke slaktet fysisk fra verdens grunnleggelse, men ble slaktet først da Han ble korsfestet som Menneskesønnen.

1Pet 1:19-21 – «Men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld, dere som ved Ham tror på Gud, som oppreiste Ham fra de døde og gav Ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.»

Sønnen hadde herlighet hos Faderen fra tidenes morgen (Joh 17:5), men kun i Faderens planer. Planen ble først utført da Sønnen ble oppreist fra de døde.

Disse metaforene kan være med å forklare Joh 1:1-2, som også henviser til begynnelsen, hvor Jesus Kristus blir omtalt som Ordet som var Gud:

Joh 1:1-2 – «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.»

Joh 1:14 – «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.»

Muligheten er tilstede for at dette er et metafor for Guds «fremtidsplan», på lik linje med at Lammet skulle slaktes «fra verdens grunnleggelse» (begynnelsen); selv om dette først ble utført for et par tusen år siden.

1Joh 1:1-3 utdyper og forklarer Joh 1:1-2;1:14 med følgende ord:

1Joh 1:1-3 – «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.»