Stikkordarkiv: 1Mos

Glupske ulver

Jeg har i et par innlegg satt spørsmålstegn ved hvem Paulus egentlig var, om han var en falsk apostel og om hans lære er et annet evangelium enn det Yeshua og de tolv apostlene lærte. Her er nok et resonnement.

Herren advarte mot falske profeter og utpekte dem som ulver i fåreklær:

Matt 7:15 «Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er rovlystne ulver»

Vi finner igjen dette metaforet i GT, der Jakob beskrev sin sønn Benjamin og hans stamme som en glupsk ulv:

1Mos 49:27 «Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen eter han byttet, om kvelden deler han ut sitt rov»

I den sammenheng er det interessant at Paulus skriver at han er av Benjamins stamme (jf. Fil 3:5):

Rom 11:1 «Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams slekt, av Benjamins stamme»

Antyder Herren at det vil komme falske profeter ut av Benjamins stamme, og at Paulus er en av disse?

Se også:

Edens hage

De lærde strides om hvor Eden og Edens hage opprinnelig lå før Syndefloden. Noen sier Mesopotamia, for der ligger elvene Eufrat og Tigris (Hiddekel) i dag. Bibelen sier at hagen lå mot øst i Eden.

1Mos 2:8 – «Herren Gud plantet en hage mot øst i Eden, og der satte Han mennesket som Han hadde formet.»

1Mos 2:10-14 – «Ut fra Eden rant det en elv for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedstrømmer. Navnet på den første er Pisjon. Det er den som omgir hele Havilalandet, der det er gull. Og gullet i det landet er godt. Der er det også bdellium og onykssteiner. Navnet på den andre elven er Gihon. Det er den som omgir hele Kusj. Navnet på den tredje elven er Hiddekel. Det er den som renner øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat

Ut fra Eden rant det en elv for å vanne hagen, og derfra (fra hagen) delte den seg i fire hovedstrømmer. I følge 1. Mosebok, var Jordan-sletten «som Herrens hage», noe som indikerer at sletten kan ha vært elven som delte seg i fire. Dødehavet og Jordan-elven kan derfor være rester etter denne vannkilden.

1Mos 13:10 – «Lot løftet blikket og så hele Jordan-sletten, og han så at det var godt med vann der. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra. Da var det som Herrens hage, som landet Egypt, helt bort til Soar.»

Jes 51:3 – «For Herren trøster Sion, Han trøster alle de øde stedene der. Han vil gjøre hennes ødemark lik Eden og hennes ørken som Herrens hage. Fryd og glede skal finnes i den, lovprisning og lyden av sang.»

Det kan virke som at Gud vil gjenopprette det gamle Eden på nøyaktig samme sted som det opprinnelig lå, og gjenopprette de gamle vannkildene.

Følgende profeti sier at det skal strømme vann ut fra Jerusalem. Halvparten skal renne mot Østhavet (Dødehavet) og halvparten skal renne mot Vesthavet (Middelhavet).

Sak 14:8-9 – «På den dagen skal det skje at levende vann strømmer ut fra Jerusalem, halvparten av det mot Østhavet og halvparten av det mot Vesthavet. Både om sommeren og vinteren skal det skje. Herren skal være Konge over hele jorden. På den dagen skal det være slik: «Herren er Én», og Hans navn ett.»

Dødehavet og Jordan-elven kan være rester etter den store vannkilden som de fire elvene i Eden hadde utspring fra. Det er dette området som i følge profetiene atter en gang skal fylles med vann – livets vann utsprunget fra Guds trone i Det nye Jerusalem.

Tyrus’ konge (Satan) var i Edens hage (som må ha vært lokalisert på det hellige berget i Jerusalem):

Esek 28:12-14 – «Menneskesønn, stem i en klagesang over Tyrus’ konge og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på det fullendte, full av visdom og fullkommen i skjønnhet. Du var i Eden, Guds hage. Du dekket deg med alle slags edelsteiner, rubin, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd med gull. Håndverksarbeidet i dine innfatninger og smykker ble gjort i stand den dagen du ble skapt. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger. Jeg har innsatt deg. Du var på Guds hellige berg.«

Tyrus var trolig lokalisert i dagens Libanon, altså et godt stykke unna Mesopotamia. Dette må vel samtidig bety at Adam såvel som Jesus Kristus har gått rundt i det som senere skulle hete Jerusalem. Syndefallet og frelserverket kan dermed ha blitt utført på samme geografiske sted. Abraham ville også ofre sin sønn Isak på Guds hellige berg.

Det hellige berget er Moriah-fjellet i Jerusalem.