Stikkordarkiv: 1Kor

Frans: -Jesus er ikke en Ånd

Frans sier at Jesus ikke er en Ånd, men et menneske. Han indikerer dermed at Gud er treenig, og at Ånden er en separat person fra Faderen og Sønnen:

Skriften sier det STIKK motsatte:

1Kor 8:6 «Så er det likevel for oss bare én Gud, vår Far, og alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Og det er én Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham.»

1Kor 15:45 «Og slik er det skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.»

2Kor 3:17 «Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.»

Hvem har størst autoritet? Bibelen eller mennesket Frans?

Det er viktig å skille mellom Jesu tid her på jorden, og tiden etter Hans oppstandelse. Han var på jorden fullt og helt et menneske, i fallent kjød, dog uten synd:

Rom 8:3 «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet.»

1Pet 2:22 «Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn.»

Frans snakker som om Jesus aldri sto opp legemlig fra de døde,  men at Han heller inntok en rolle lik de såkalte helgenene; som i følge den katolske vranglære, både kan motta bønn og være våre mellommenn ovenfor Gud. Med dette nedjusteres Sønnens status som den eneste Mellommannen mellom Gud og mennesker:

1Tim 2:5 «For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.»

Bibelen sier at Han sto opp fra de døde og arvet ALT som tilhørte Faderen (Hebr 1:2), til og med Hans navn (Jes 9:6). Han ble deretter OPPHØYET og herliggjort hos Faderen (Joh 17:1-11) og hele Guds fylde skulle dvele i Ham:

Kol 1:9 «For i Hans kropp bor hele Guddommens fylde.»

Sønnen arvet Faderens navn:

Hebr 1:4 «Han er blitt så mye høyere enn englene, fordi Han har arvet et mer framstående navn enn dem.»

Sønnen omtaler dette navnet som «Mitt nye navn», og det viser seg at det kun kan være snakk om ett navn – Faderens navn:

Jes 9:6 «For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal være Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.»

Åp 3:12 «Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn på ham og navnet på Min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra Himmelen, fra Min Gud. Og Jeg vil skrive Mitt nye navn på ham.»

Åp 14:1 «Deretter så jeg, og se, et Lam står på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne

Åp 22:3-4 «Og det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i Byen, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panne

Hvem skal vi tilbe?

I grunntekstene benyttes det greske ordet "proskuneo" for å oversette de norske ordene "be" og "tilbe". Her er beskrivelsen fra Strongs greske ordbok:

G4352
προσκυνέω
proskuneō
pros-koo-neh'-o
From G4314 and probably a derivative of G2965 (meaning to kiss, like a dog licking his master’s hand); to fawn or crouch to, that is, (literally or figuratively) prostrate oneself in homage (do reverence to, adore)

Luk 4:7-8 – "Så hvis Du bare vil tilbe (proskuneo) meg, skal alt dette være Ditt. Og Jesus svarte med å si til ham: Vik bak Meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe (proskuneo), og Ham alene skal du tjene."

Åp 22:9 – "Da sa han til meg: Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe (proskuneo)."

Joh 4:23-24 – Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For Faderen søker dem som tilber Ham slik. Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Faderen er den eneste Gud (1Kor 8:6), og Gud den eneste Far (Mal 2:10). Gud Faderen er den vi skal tilbe. Likevel finner vi en rekke skriftsteder som viser at de troende tilba Guds Sønn, mennesket Jesus Kristus:

Matt 14:33 – "De som var i båten, kom da og tilbad Ham og sa: Sannelig, Du er Guds Sønn."

Matt 15:25 – "Da kom hun og tilbad Ham og sa: Herre, hjelp meg!"

Matt 20:20 – "Da kom mor til Sebedeus-sønnene til Ham med sønnene sine. Hun knelte ned for å be Ham om noe."

Matt 28:9 – "Og da de gikk for å forkynne det til disiplene Hans, se, da møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Så kom de fram og grep om føttene Hans og tilbad Ham."

Matt 28:17 – "Da de så Ham, tilbad de Ham, men noen tvilte."

Luk 24:52 – "De falt ned og tilbad Ham og vendte så tilbake til Jerusalem med stor glede."

Joh 9:38 – "Da sa han: Herre, jeg tror! Og han tilbad Ham."

Disse skriftstedene skaper en del problemer for blant andre Jehovas vitner, som påstår at Jesus Kristus kun er en engel, rettere sagt erkeengelen Mikael. Skriften sier at engler ikke kan tilbes uten at vi mister seierskransen, altså det evige liv:

Kol 2:18 – "La ingen lure fra dere seiersprisen, ved at han har sin lyst i ydmykhet og tilbedelse av engler og trenger seg inn i de ting som han ikke har sett, og som til ingen nytte blåser seg opp av sitt kjødelige sinn."

Guds engler avviser også enhver form for bønn rettet mot dem selv:

Åp 19:10 – "Og jeg falt ned ved føttene hans for å tilbe ham. Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd."

Gud Faderen sier at alle Guds engler skal tilbe Jesus Kristus ved Hans gjenkomst:

Hebr 1:6 – Men når Han på ny fører Den førstefødte inn i verden, sier Han: «Alle Guds engler skal tilbe Ham

Apostlene avviste all form for bønn rettet mot mennesker:

Apg 10:25-26 – "Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned ved føttene hans og tilbad. Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Jeg er selv bare et menneske."

Det kan derfor ikke være i kraft av å være menneske at Jesus Kristus mottok tilbedelse, men i kraft av å være det mennesket Gud Faderen valgte å gjøre sine gjerninger gjennom:

Joh 14:10 – "Tror du ikke at Jeg er i Min Far og Min Far i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Min Far, som blir i Meg, Han gjør gjerningene."

Vi tilber dermed Gud Faderen gjennom mennesket Jesus Kristus, fordi Gud Faderen befinner seg i Ham og gjør gjerningene.

Hvis vi en gang får anledning til å falle ned foran Jesus Kristus og tilbe Ham, vil vi i praksis bøye oss foran Faderen og tilbe Ham:

Joh 14:6-11 – "Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Min Far uten ved Meg. Hadde dere kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far. Fra nå av kjenner dere Ham og har sett Ham.» Filip sier til Ham: «Herre, vis oss Din Far, og det er nok for oss.» Jesus sier til ham: «Så lenge har Jeg vært hos dere, og likevel kjenner du Meg ikke, Filip? Den som har sett Meg, har sett Min Far. Så hvordan kan du si: Vis oss Din Far? Tror du ikke at Jeg er i Min Far og Min Far i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Min Far, som blir i Meg, Han gjør gjerningene. Tro Meg at Jeg er i Faderen og Faderen i Meg. Hvis ikke, så tro Meg for selve gjerningenes skyld."

Tro, håp og kjærlighet

1Kor 13:13 «Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten.»

Hva mente Paulus med dette, er det ikke troen som er viktigst og størst av alt? Jesus sa at om vi vil ha evig liv, må vi holde budene:

Matt 19:16-17«Se, det kom en og sa til Ham: «Gode Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» Da sa Han til ham: «Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én – Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene!«

Vi elsker Gud når vi holder Hans bud:

Joh 14:21«Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham.»

Rom 2:2-8«Han skal gi enhver etter hans gjerninger: Han gir evig liv til dem som ved tålmodig utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet.»

Gal 5:6«For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noe, men bare tro som er virksom ved kjærlighet.«

Vi blir rettferdiggjort ved tro uten lovgjerninger (Rom 3:28), men samtidig er troen død uten gjerninger (Jak 2:20). Hvilke gjerninger kan det være snakk om? Er ikke dette en motsigelse?

Den som sier «Herre, Herre» (tror), men som blir avvist av Herren på grunn av dårlige gjerninger (lovløshet, lovbrudd), blir her målt på sine frukter. Det er altså de gode fruktene (gjerningene), som kommer i kjølvannet av troen, som gjør troen levende og som fører til evig liv. Det finnes derfor ikke noe som heter at «troen alene frelser». Når vi faller i fristelse til å synde, gir Gud oss nåde. Dersom tro alene førte til evig liv, ville det ikke vært nødvendig med nåde, og Jesu offerdød ville vært meningsløs.

Den som tror at troen alene frelser, og som av den grunn ikke gjør Guds vilje, vil ikke få kjenne Hans nåde. For disse er det ikke lenger noe offer for synder:

Hebr 10:26 «For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått erkjennelse av sannheten [kommet til tro], da gis det ikke lenger noe offer for synder.»

Det er kun tro og bønn om nåde som renvasker oss for våre synder. Det nytter ikke å gjøre gode gjerninger for å bli rettferdiggjort. Hvis vi faller i synd og tror at gode gjerninger vil rette opp dette, tror vi feil:

Ef 2:8«For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave»

Hva mener så Paulus med at kjærligheten er større enn troen? Kanskje at det er en større oppgave å gjøre gode gjerninger enn det er å tro? Vi har allerede troen og har fått nådegaven uten å måtte streve – Jesus gjorde jobben for oss! Men for at vi skal gjøre oss fortjent til å beholde frelsen og håpet om det evige livet, kan vi ikke unnlate å gjøre Guds vilje. Det å gjøre Guds vilje er vår kjærlighet til Gud og til mennesker. Dette er vår store oppgave.