Tiende

5Mos 14,22 – «Du skal sannelig gi tiende av all avlingen fra kornet ditt, det åkeren gir år etter år.»

Det var kun de som sådde korn og lignende som måtte gi 1/10 av avlingen hvert år. Vi kan anta at Jesus aldri ga tiende, fordi Han ikke var bonde, men snekker. Paulus ga aldri tiende, fordi han ikke var bonde, men teltmaker. Peter ga aldri tiende, fordi han ikke var bonde, men fisker. Hvorfor læres det da i enkelte kirkesamfunn at vi må betale tiende av vår allerede beskattede inntekt?

Når det er sagt, oppfordres vi likevel til å hjelpe folk i nød:

1Joh 3,17 – «Men hver den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?»

Andre skrifsteder som omhandler tiende: 3Mos 27:30; 3Mos 27:32; 5Mos 14:22; 1Sam 8:15; 1Sam 8:17; 2Krøn 31:5-6; Neh 10:37; Neh 13:12; Mal 3:8-11, Matt 23:23, Luk 18:12.

For vi er også Hans slekt

Apg 17:28 «For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: ‘For vi er også Hans slekt.'»

Dikteren som Paulus viser til er antageligvis den greske poeten Aratus, og sitatet er tatt fra et av hans verker, Phaenomena. Dette verket omhandler ikke Herren Gud og Jesus Kristus, men den hellenske guden Zevs. Dette viser oss nødvendigvis ikke at Paulus mener at Zevs er Gud, eller vice versa, men at det kan være hensiktsmessig å fortelle andre om Jesus med utgangspunkt i deres egen tro, selv om deres gud ikke kan sammenlignes med Herren Gud (yhwh). Paulus brukte Zevs som utgangspunkt for å bekjentgjøre den levende Gud for det atenske folk:

Apg 17:22-23«Da stod Paulus fram midt på Areopagos og sa: ‘Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting er meget religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: Til en ukjent gud. Én som dere altså tilber uten å kjenne, Ham forkynner jeg dere.'»

Med utgangspunkt i Aratus dikt oppfordrer Paulus grekerne til å glemme avgudene:

Apg 17:29«Siden vi altså er Guds slekt, burde vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sølv eller stein, noe som er formet av menneskets kunst og påfunn.»

Dette burde vel stå som et eksempel når vi for eksempel forkynner om Jesus for muslimer, nemlig at vi kan bruke Allah som utgangspunkt; at vi kan dra nytte av at de allerede har anlagt et trosgrunnlag, og at de har en religion. Selv om Allah er en avgud, vil man kunne bruke dette på lik linje som da Paulus brukte Zevs til å omvende folk. Dette er nok en mer nestekjærlig måte å falsifisere muslimenes nåværende tro på, enn det å si at guden de tror på ikke eksisterer i utgangspunktet.

Jehova – Gud er ond?

Jehova/Yehovah er i følge blant andre Jehovas vitner, Guds navn. Det hebraiske ordet er יהוה (yhwh). De fleste oversettelser av Bibelen benytter ordet «Herren», mens Jehovas vitners New World Translation (NWT) oversetter ordet som «Jehova».

2Mos 6:3 «Jeg viste Meg for Abraham, for Isak og for Jakob, som Gud Den Allmektige, men ved Mitt navn Herren (יהוה) gjorde Jeg Meg ikke kjent for dem.»

Sal 83:19 «Så de kan kjenne at Du, som alene bærer navnet Herren (יהוה), er Den Høyeste over hele jorden.»

Strong’s Hebrew Dictionary beskriver navnet som følger, hvor vokalene er tilføyd:

H3068
יהוה
yehôvâh
yeh-ho-vaw’
From H1961; (the) self Existent or eternal; Jehovah, Jewish national name of God: – Jehovah, the Lord. Compare H3050, H3069.

Første del av ordet er «ye/yah», som i Strongs ordbok beskrives som Guds hellige navn:

H3050
יהּ
yâhh
yaw
Contracted for H3068, and meaning the same; Jah, the sacred name: – Jah, the Lord, most vehement. Cp. names in “-iah,” “-jah.”

Andre del av ordet er «hovah», som i Strongs ordbok beskrives som både ruin og ulykke:

H1943
הוה
hôvâh
ho-vaw’
Another form for H1942; ruin: – mischief.

Ordet «hovah» er avledning av det hebraiske ordet «havvah», som betyr begjær, urett, slem, pervers eller ond:

H1942
הוּה
havvâh
hav-vaw’
From H1933 (in the sense of eagerly coveting and rushing upon; by implication of falling); desire; also ruin: – calamity, iniquity, mischief, mischievous (thing), naughtiness, naughty, noisome, perverse thing, substance, very wickedness.

Strongs hebraiske ordbok antyder at ordet «Jehova», direkte oversatt til norsk betyr «Gud er ond» eller «Gud er pervers».

Tro, håp og kjærlighet

1Kor 13:13 «Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten.»

Hva mente Paulus med dette, er det ikke troen som er viktigst og størst av alt? Jesus sa at om vi vil ha evig liv, må vi holde budene:

Matt 19:16-17«Se, det kom en og sa til Ham: «Gode Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» Da sa Han til ham: «Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én – Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene!«

Vi elsker Gud når vi holder Hans bud:

Joh 14:21«Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham.»

Rom 2:2-8«Han skal gi enhver etter hans gjerninger: Han gir evig liv til dem som ved tålmodig utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet.»

Gal 5:6«For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noe, men bare tro som er virksom ved kjærlighet.«

Vi blir rettferdiggjort ved tro uten lovgjerninger (Rom 3:28), men samtidig er troen død uten gjerninger (Jak 2:20). Hvilke gjerninger kan det være snakk om? Er ikke dette en motsigelse?

Den som sier «Herre, Herre» (tror), men som blir avvist av Herren på grunn av dårlige gjerninger (lovløshet, lovbrudd), blir her målt på sine frukter. Det er altså de gode fruktene (gjerningene), som kommer i kjølvannet av troen, som gjør troen levende og som fører til evig liv. Det finnes derfor ikke noe som heter at «troen alene frelser». Når vi faller i fristelse til å synde, gir Gud oss nåde. Dersom tro alene førte til evig liv, ville det ikke vært nødvendig med nåde, og Jesu offerdød ville vært meningsløs.

Den som tror at troen alene frelser, og som av den grunn ikke gjør Guds vilje, vil ikke få kjenne Hans nåde. For disse er det ikke lenger noe offer for synder:

Hebr 10:26 «For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått erkjennelse av sannheten [kommet til tro], da gis det ikke lenger noe offer for synder.»

Det er kun tro og bønn om nåde som renvasker oss for våre synder. Det nytter ikke å gjøre gode gjerninger for å bli rettferdiggjort. Hvis vi faller i synd og tror at gode gjerninger vil rette opp dette, tror vi feil:

Ef 2:8«For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave»

Hva mener så Paulus med at kjærligheten er større enn troen? Kanskje at det er en større oppgave å gjøre gode gjerninger enn det er å tro? Vi har allerede troen og har fått nådegaven uten å måtte streve – Jesus gjorde jobben for oss! Men for at vi skal gjøre oss fortjent til å beholde frelsen og håpet om det evige livet, kan vi ikke unnlate å gjøre Guds vilje. Det å gjøre Guds vilje er vår kjærlighet til Gud og til mennesker. Dette er vår store oppgave.

Fint lin

I Åpenbaringen leser vi at den store skjøgen Babylon er kledd i fint lin (gresk: «bussinos»):

Strongs:
Gr. 1039 – bussinos {boos’-see-nos}
from ; adj
AV – fine linen 4; 4
1) a fine linen (garment)
2) made of fine linen

Åp 18:16 – «Og de sier: «Ve, ve den store byen som var kledd i fint lin, purpur-rødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler!»

Vi ser også at Lammets brud, Det nye Jerusalem, blir kledd i det samme stoffet. Her får vi også betydningen av hva fint lin betyr:

Åp 19:8«Og det ble gitt henne å pynte seg i fint lin, rent og skinnende, for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.»

Dette betyr at det befinner seg rettferdige og troende mennesker i Babylon, som må kalles ut før det er for sent:

Åp 18:4 «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: «Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.»