Kategoriarkiv: Helliggjørelse

Uren «mat»

Delvis av frustrasjon merker jeg meg at stadig flere spiselige matvarer forsvinner fra butikkenes sortement. Det er særlig matvarer uten svin som forsvinner, nå i det siste Trønderfår u/svin. Det betyr selvfølgelig ingenting for dem som spiser svin, men vi skal overleve dem som spiser svin, får et dårligere tilbud. Jeg regner med at den siste setningen provoserte, men la meg forklare.

Da Gud skapte, skapte Han både rene og urene dyr. Dette var lenge før det eksisterte en eneste israelitt eller jøde. Det faktum at Gud skapte urene dyr er altså ikke noe som kan forklares med at det tilhører den gamle pakt. Den gamle pakt ble ikke gitt før Moses mottok den av Gud selv. Pakten finnes nedtegnet i Mosebøkene. Men Mosebøkene er ikke den gamle pakt. Heller ikke det Gamle Testamentet. Vi finner paktsordene i 5 Mos 5. Pakten er ikke annen enn de ti budene pluss forskriftene. Paktens lov ble skrevet på to steintavler med Guds finger og lagt ned i Paktskisten. Moseloven som Moses skrev på sausekinn, ble oppbevart i et eget rom på utsiden av Paktskisten. Den gamle pakt er de forordninger som Gud ga dem for at de skulle forstå og leve etter Guds vilje.

Gud måtte skrive en tilleggslov fordi israelsfolket ikke klarte å leve opp til pakten. Denne tilleggsloven var Seremoniloven. Seremoniloven er ikke en del av den gamle pakt. Den ble ikke gitt på Horeb, slik som den gamle pakt, men ble tilføyd senere.

Når Gud gjennom profeten Jeremias profeterer at Han vil gi de troende en ny pakt, så er det ikke noe nytt Han kommer med. Det er den samme pakten og den samme paktsloven. De ti budene er ikke forandret. Men disse budene skulle flyttes fra Paktskisten til vårt hjerte og sinn. Det er eneste forskjellen. Betydningen av dette er at Gud leder oss til å lyde Hans lov. Problemet for kristenheten er at det ikke har skjedd. Det skyldes ikke at Gud ikke holder sine løfter, men at de kristne ikke lyder Gud slik at Han kan oppfylle SIN del av løftet.

En del av paktsbetingelsene er altså lydighet til forskriftene. Det finnes flere forskrifter, blant annet forskriften om rene og urene dyr. Mange kristne tror at denne forskriften er opphevet, men det er bare Seremoniloven som er opphevet. I forskriften sier Gud at de rene dyrene KAN spises og at de urene dyrene IKKE SKAL spises. Det er med andre ord et forbud mot å spise urene dyr. Spørsmålet er hvor strengt er dette forbudet? Peter var på grensen til å få panikk ved tanken på å spise noe urent, så han nektet å spise det selv om Gud tilsynelatende sa at det var greit. Men det var ikke greit, for i Apg 10,28 blir Peter klar over hva Gud mente. De urene dyrene som kom ned fra himmelen i en duk, symboliserte ikke urene dyr, men hedenske mennesker. Dette viser at loven om rene og urene dyr som vi finner i 3 Mos 11, ikke er opphevet. Så, hvor alvorlig er det å bryte denne loven?

Jes 66,15-17 For se, Herren skal komme med ild og med sine vogner, som en virvelvind, for å gjengjelde i sin brennende vrede. Hans straff kommer med flammer av ild. 16 For med ild og ved sitt sverd skal Herren dømme alle mennesker. De Herren slår i hjel, skal være mange. 17 De som helliger seg og renser seg for å gå til hagene etter en som er midt iblant dem, de som spiser svinekjøtt og avskyelige ting, også mus, de skal alle sammen få sin ende, sier Herren.

Hvor alvorlig er det?

Tro, håp og kjærlighet

1Kor 13:13 «Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten.»

Hva mente Paulus med dette, er det ikke troen som er viktigst og størst av alt? Jesus sa at om vi vil ha evig liv, må vi holde budene:

Matt 19:16-17«Se, det kom en og sa til Ham: «Gode Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» Da sa Han til ham: «Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én – Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene!«

Vi elsker Gud når vi holder Hans bud:

Joh 14:21«Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham.»

Rom 2:2-8«Han skal gi enhver etter hans gjerninger: Han gir evig liv til dem som ved tålmodig utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet.»

Gal 5:6«For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noe, men bare tro som er virksom ved kjærlighet.«

Vi blir rettferdiggjort ved tro uten lovgjerninger (Rom 3:28), men samtidig er troen død uten gjerninger (Jak 2:20). Hvilke gjerninger kan det være snakk om? Er ikke dette en motsigelse?

Den som sier «Herre, Herre» (tror), men som blir avvist av Herren på grunn av dårlige gjerninger (lovløshet, lovbrudd), blir her målt på sine frukter. Det er altså de gode fruktene (gjerningene), som kommer i kjølvannet av troen, som gjør troen levende og som fører til evig liv. Det finnes derfor ikke noe som heter at «troen alene frelser». Når vi faller i fristelse til å synde, gir Gud oss nåde. Dersom tro alene førte til evig liv, ville det ikke vært nødvendig med nåde, og Jesu offerdød ville vært meningsløs.

Den som tror at troen alene frelser, og som av den grunn ikke gjør Guds vilje, vil ikke få kjenne Hans nåde. For disse er det ikke lenger noe offer for synder:

Hebr 10:26 «For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått erkjennelse av sannheten [kommet til tro], da gis det ikke lenger noe offer for synder.»

Det er kun tro og bønn om nåde som renvasker oss for våre synder. Det nytter ikke å gjøre gode gjerninger for å bli rettferdiggjort. Hvis vi faller i synd og tror at gode gjerninger vil rette opp dette, tror vi feil:

Ef 2:8«For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave»

Hva mener så Paulus med at kjærligheten er større enn troen? Kanskje at det er en større oppgave å gjøre gode gjerninger enn det er å tro? Vi har allerede troen og har fått nådegaven uten å måtte streve – Jesus gjorde jobben for oss! Men for at vi skal gjøre oss fortjent til å beholde frelsen og håpet om det evige livet, kan vi ikke unnlate å gjøre Guds vilje. Det å gjøre Guds vilje er vår kjærlighet til Gud og til mennesker. Dette er vår store oppgave.