Kategoriarkiv: Forkynnelse

Dagen og timen

Kol 2:16-17 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller i spørsmål om en høytid eller en nymånedag eller sabbater, 17 som bare er en SKYGGE AV DE KOMMENDE TING, da kroppen tilhører Kristus.

Paulus skrev dette til kolosserne omkring 30 år ETTER Yeshuas’ himmelfart. Det som jeg legger vekt på er ikke sabbaten, men at høytidene er skygger av KOMMENDE ting. Det betyr at disse høytidene skal oppfylles bokstavelig på de riktige tidspunktene i henhold til den jødiske seremoni-kalenderen. Vårhøytidene (påsken og pinsen) er oppfylt bokstavelig. Høsthøytidene (basunenes høytid, soningsdagen og løvhyttefesten) er ikke oppfylt. De skal oppfylles bokstavelig. Men vi vet ikke når fordi det ikke er åpenbart for oss. Jesus har derfor rett i at «Ingen kjenner dagen og timen». Likevel vet vi på en måte dagen og timen HVIS vi hadde visst året. Høytidene er datobestemt på den jødiske seremonikalenderen. Problemet er at disse datoene er bevegelige. Datoene flytter på seg fra år til år på vår gregorianske kalender. Det tidligste tidspunktet vi kan vite datoen for Yeshuas gjenkomst er når vi ser at trengselen kommer. De aller fleste kristne er imidlertid futurister. Deres tolkning er at det skal være 7 år med trengsler og en hemmelig opprykkelse når trengselen begynner.

Glupske ulver

Jeg har i et par innlegg satt spørsmålstegn ved hvem Paulus egentlig var, om han var en falsk apostel og om hans lære er et annet evangelium enn det Yeshua og de tolv apostlene lærte. Her er nok et resonnement.

Herren advarte mot falske profeter og utpekte dem som ulver i fåreklær:

Matt 7:15 «Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er rovlystne ulver»

Vi finner igjen dette metaforet i GT, der Jakob beskrev sin sønn Benjamin og hans stamme som en glupsk ulv:

1Mos 49:27 «Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen eter han byttet, om kvelden deler han ut sitt rov»

I den sammenheng er det interessant at Paulus skriver at han er av Benjamins stamme (jf. Fil 3:5):

Rom 11:1 «Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams slekt, av Benjamins stamme»

Antyder Herren at det vil komme falske profeter ut av Benjamins stamme, og at Paulus er en av disse?

Se også:

Hva slags evangelium forkynte Paulus?

Ved å sammenligne Jakobs brev og Galaterbrevet, kommer vi kanskje litt på vei. Det strides om hva som fører til rettferdiggjørelse. Tro alene eller tro etterfulgt av gjerninger.

Paulus skriver i Gal 2,16:

«Men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort (gr. dikaioutai) av lovgjerninger (gr. ergon nomou), men bare ved tro på Jesus Kristus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir ikke noe menneske rettferdiggjort.»

Jakob skriver det motsatte i Jak 2,24:

«Dere ser da at et menneske blir rettferdiggjort (gr. dikaioutai) av gjerninger (gr. ergon), og ikke bare av tro.»

Gjerningene Jakob skriver om er lovgjerninger (altså De ti bud). Poenget hans er at det ikke nytter å oppfylle et bud dersom du samtidig bryter de andre budene (Jak 2:10-11). Selv demonene tror Gud er Én (det første budet), men lyver så det renner. De bryter dermed loven og er ikke rettferdiggjort – selv om de tror.

Se også:

Shem Tov (Matteusevangeliet på hebraisk)

Alle evangelistene var hebreere og skrev sannsynligvis sine evangelier på hebraisk. Men alle spor av disse grunntekstene er forsvunnet, med unntak av Matteusevangeliet. På en eller annen måte har det blitt bevart på orginalspråket.

http://adamoh.org/TreeOfLife.lan.io/SDAcomms/Hebrew%20Gospel%20of%20MATTHEW%20by%20George%20Howard%20-%20Part%20One.pdf

Det er interessant å sammenligne den hebraiske teksten med den greske teksten (oversatt til engelsk selvfølgelig). Ettersom Matteusevangeliet på gresk er det eneste som inneholder dåpsformelen inneholdende treenighets dogmet, får man seg en skikkelig øyeåpner når man ser hva forfatteren egentlig skrev. La oss sammenligne tekstene:

Mat 28:19-20 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, 20 og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil denne tidsalders ende. » Amen (BGO)

Mat 28:19-20 Go 20 and (teach) them to carry out all the things which I have commanded you forever. (Shem Tov)

Ingenting om å gjøre disipler. Ingenting om dåp. Ingenting om treenighet. Ingenting om at Yeshua skulle være med dem inntil verdens ende. Det er kun en befaling om å lære «dem» (verden) å fullføre alt som Yeshua hadde befalt dem. Det er med andre ord en kolossal forfalskning som har skjedd. Jeg mener at forfalskningen kan lede folk til fortapelse fordi den forfekter en annen Gud enn Bibelens Gud.

Katolsk filosofi

Jeg må ærlig innrømme at jeg har observert mye rart i DKK, men egentlig ikke forstått hvorfor det er slik. I dag leser vi i avisene at homofile i Irland kan gifte seg, et land som i all hovedsak er katolsk (90 %). Det er ikke noen hemmelighet at DKK ikke støtter homofile ekteskap. Hvordan henger dette sammen? Har ikke kirken og paven noen som helst de skulle ha sagt i dette spørsmålet? Det er tross alt kirken i Irland med sine prester og biskoper og kardinaler som må utføre disse vielsene.

I går så jeg to videoer av Walter Veith for andre gang. Den første gangen jeg så videoene gikk budskapet rett over hodet på meg. I går fikk jeg det meste med meg. Jeg var ikke klar over at den katolske filosofien er så innfløkt, subtilt og så motsatt av alt som finnes av bibelsk sannhet, at det sannelig ikke er lett å forstå hvordan dette likevel kan kalles kristendom og på toppen bli akseptert som den rette lære av protestanter.

Jeg skal ikke begi meg på å beskrive den katolske filosofien med få ord, for det gir ikke rettferdighet til kompleksiteten i temaet. Hvis man skal få mest mulig ut av dette, må man ta seg tid til å se begge videoene av Walter Veith mens man er våken og har spisset alle sansene til ytterpunktet.

Faderens løfte – den nye pakt

Dette er noe jeg har forstått betydningen av i mange år, men aldri fått så godt forklart. Så alt for mange kristne går med tunge tanker om egen utilstrekkelighet. De ønsker å gjøre Guds vilje, men kommer til kort i å gjøre det fordi de ikke har overlatt seg til erkjennelsen av hva Guds løfte har gitt oss av kraft til hvis vil benytte oss av den. Vi behøver ikke å bli fristet til synd hvis vi ikke vil. Vi kan få Guds kraft til å overvinne enhver fristelse. Denne kraften vant Yeshua med sitt liv som menneske og ble utgytt for oss etter mottakelsen av Guds herliggjørelse ved sin opptakelse til himmelen.

Løftet ble kjent gjennom profeten Jeremias omkring 500 år før Gud sendte sin enbårne Sønn til jorden.

Jer 31:31-34 Se, dager kommer, sier Herren, da Jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, 32 ikke slik som den pakten Jeg sluttet med deres fedre på den dagen Jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. De brøt Min pakt, selv om Jeg var deres ektemann, sier Herren. 33 Men dette er den pakten Jeg skal slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg skal legge Min lov i deres indre (sinnet) og skrive den på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk. 34 Da skal de ikke lenger lære hverandre, hver mann sin neste, og hver mann sin bror, og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne Meg, fra den minste til den største, sier Herren. For Jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal Jeg ikke minnes mer.

Dette løftet er gitt til alle kjødelige og åndelige israelitter og jøder. Det gjelder alle som tar imot Yeshua som sin personlige Herre og Frelser. Men det kan ikke understrekes sterkt nok at det ikke er noen automatikk i dette. Gud gjør ikke dette uten vår deltakelse. Vi må forstå dybden av Sønnens syndfrie liv som menneske og Hans endelige sier over Satans makt. Det er ikke en teori som vi må godta. Vi må FORSTÅ det slik at Yeshuas liv blir en del av oss. Yeshuas liv er den Hellige Ånd som vi mottar som en pakt med Gud. Bare så synd at så få kvalifiserer seg til å motta Faderens løfte.

For vi er også Hans slekt

Apg 17:28 «For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: ‘For vi er også Hans slekt.'»

Dikteren som Paulus viser til er antageligvis den greske poeten Aratus, og sitatet er tatt fra et av hans verker, Phaenomena. Dette verket omhandler ikke Herren Gud og Jesus Kristus, men den hellenske guden Zevs. Dette viser oss nødvendigvis ikke at Paulus mener at Zevs er Gud, eller vice versa, men at det kan være hensiktsmessig å fortelle andre om Jesus med utgangspunkt i deres egen tro, selv om deres gud ikke kan sammenlignes med Herren Gud (yhwh). Paulus brukte Zevs som utgangspunkt for å bekjentgjøre den levende Gud for det atenske folk:

Apg 17:22-23«Da stod Paulus fram midt på Areopagos og sa: ‘Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting er meget religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: Til en ukjent gud. Én som dere altså tilber uten å kjenne, Ham forkynner jeg dere.'»

Med utgangspunkt i Aratus dikt oppfordrer Paulus grekerne til å glemme avgudene:

Apg 17:29«Siden vi altså er Guds slekt, burde vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sølv eller stein, noe som er formet av menneskets kunst og påfunn.»

Dette burde vel stå som et eksempel når vi for eksempel forkynner om Jesus for muslimer, nemlig at vi kan bruke Allah som utgangspunkt; at vi kan dra nytte av at de allerede har anlagt et trosgrunnlag, og at de har en religion. Selv om Allah er en avgud, vil man kunne bruke dette på lik linje som da Paulus brukte Zevs til å omvende folk. Dette er nok en mer nestekjærlig måte å falsifisere muslimenes nåværende tro på, enn det å si at guden de tror på ikke eksisterer i utgangspunktet.