Fra verdens grunnleggelse

Før verden ble til, i begynnelsen, fra verdens grunnleggelse, før verdens grunnvoll, fra evige tider av.

Disse uttrykkene blir brukt om hverandre i NT, og omhandler ting som har vært hos Gud fra evige tider. Joh 17:5, hvor Sønnen var hos Faderen før verden ble til, blir brukt av treenighetstroende for å «bevise» at Sønnen har vært ved Faderens side fra evighet av:

Joh 17:5 – «Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til

Treenighetslæren påpeker at Sønnen må ha vært fysisk eller åndelig tilstede hos Faderen før verden ble til – som en egen person og Evig Sønn eksisterende ved Faderens side. Problemet er at dette uttrykket ikke beviser noen Evig Sønn, idet det er et metafor. Vi har flere eksempler på dette i Bibelen:

Ef 1:4 – «Slik som Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige framfor Ham i kjærlighet.»

2Tim 1:9 – «Det er Han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter Sin egen rådslutning og nåde, den som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av

Hebr 4:3 – «For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen, som Han har sagt: «Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile,» selv om gjerningene var fullført fra verdens grunnleggelse av.»»

Åp 13:8 – «Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse

Dette må alle være metaforer for Guds plan eller forutseelser, som Han forutså allerede før Skapelsen. Sønnen var i Guds fremtidsplaner før verden ble til, alså ikke som en fysisk eller åndelig person ved Faderens side. Lammet ble ikke slaktet fysisk fra verdens grunnleggelse, men ble slaktet først da Han ble korsfestet som Menneskesønnen.

1Pet 1:19-21 – «Men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk. Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld, dere som ved Ham tror på Gud, som oppreiste Ham fra de døde og gav Ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.»

Sønnen hadde herlighet hos Faderen fra tidenes morgen (Joh 17:5), men kun i Faderens planer. Planen ble først utført da Sønnen ble oppreist fra de døde.

Disse metaforene kan være med å forklare Joh 1:1-2, som også henviser til begynnelsen, hvor Jesus Kristus blir omtalt som Ordet som var Gud:

Joh 1:1-2 – «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.»

Joh 1:14 – «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.»

Muligheten er tilstede for at dette er et metafor for Guds «fremtidsplan», på lik linje med at Lammet skulle slaktes «fra verdens grunnleggelse» (begynnelsen); selv om dette først ble utført for et par tusen år siden.

1Joh 1:1-3 utdyper og forklarer Joh 1:1-2;1:14 med følgende ord:

1Joh 1:1-3 – «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus.»

Teateret i Efesos

Apg 19:30-35

30 Og da Paulus ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham få lov.

31 Noen av tjenestemennene fra Asia, som var hans venner, sendte da bud til ham og ba ham om at han ikke måtte prøve å gå inn i teateret.

32 De ropte i munnen på hverandre. For forsamlingen var i full forvirring, og de fleste av dem visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

33 Og de dro Aleksander ut av folkemengden, og jødene skjøv ham fram. Og Aleksander gjorde tegn med hånden om at han ønsket å holde sin forsvarstale for folket.

34 Men da de fant ut at han var jøde, lød det som med én røst fra dem alle i omkring to timer: «Stor er efesernes Artemis!»

35 Og da byskriveren hadde beroliget folkemengden, sa han: «Menn fra Efesos, hvilket menneske er det som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store gudinnen Artemis, og for bildet som falt ned fra Zevs?

Kirke

Det greske ordet «ekklesia» (menighet) har i en rekke oversettelser blitt byttet ut med ordet «kirke». På engelsk blir ordet «church» benyttet.

ἐκκλησία
ekklēsia
ek-klay-see’-ah
A calling out, that is, (concretely) a popular meeting, especially a religious congregation (Jewish synagogue, or Christian community of members on earth or saints in heaven or both)

Benyttelsen av ordet «kirke» har trolig sin opprinnelse i gresk mytologi og gudinnen Kirke (Circe), som i følge legenden var datter av solguden Helios. Denne gudinnen hadde et gullbeger i hånden, hvis gift forvandlet de som drakk av det om til svin. Hun var også kledd i en purpurrød drakt, og bodde i ødemarken hvor hun var omgitt av ville dyr.

Kirke kan minne om skjøgen Babylon på flere punkter:

Åp 17: 4 – «Kvinnen var kledd i purpurrødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger fullt av styggedommene og urenheten av hennes horeliv.»

I Bibelen benyttes kvinne eller datter som symbol på en menighet (ekklesia). En jomfru er en ren menighet, mens en skjøge er en uren menighet. Lammets brud er den rene menigheten som blir funnet verdig evig liv sammen med Gud.

Hvorfor har man valgt å navngi Guds menighet etter den greske avguden som minner oss mest om skjøgen Babylon, den urene menigheten?

Hodeskallestedet

Matt 27:33 – «Og da de var kommet til et sted som kalles Golgata, det vil si Hodeskalle-stedet.»

Mark 15:22 – «Og de førte Ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet.»

Luk 23:33 –  «Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble også korsfestet, den ene på Hans høyre side og den andre på Hans venstre side.»

Joh 19:17 – «Og Han bar Selv Sitt kors, og gikk ut til et sted som ble kalt Hodeskallestedet, det som på hebraisk kalles Golgata.»

Hvem skal vi tilbe?

I grunntekstene benyttes det greske ordet "proskuneo" for å oversette de norske ordene "be" og "tilbe". Her er beskrivelsen fra Strongs greske ordbok:

G4352
προσκυνέω
proskuneō
pros-koo-neh'-o
From G4314 and probably a derivative of G2965 (meaning to kiss, like a dog licking his master’s hand); to fawn or crouch to, that is, (literally or figuratively) prostrate oneself in homage (do reverence to, adore)

Luk 4:7-8 – "Så hvis Du bare vil tilbe (proskuneo) meg, skal alt dette være Ditt. Og Jesus svarte med å si til ham: Vik bak Meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe (proskuneo), og Ham alene skal du tjene."

Åp 22:9 – "Da sa han til meg: Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe (proskuneo)."

Joh 4:23-24 – Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For Faderen søker dem som tilber Ham slik. Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Faderen er den eneste Gud (1Kor 8:6), og Gud den eneste Far (Mal 2:10). Gud Faderen er den vi skal tilbe. Likevel finner vi en rekke skriftsteder som viser at de troende tilba Guds Sønn, mennesket Jesus Kristus:

Matt 14:33 – "De som var i båten, kom da og tilbad Ham og sa: Sannelig, Du er Guds Sønn."

Matt 15:25 – "Da kom hun og tilbad Ham og sa: Herre, hjelp meg!"

Matt 20:20 – "Da kom mor til Sebedeus-sønnene til Ham med sønnene sine. Hun knelte ned for å be Ham om noe."

Matt 28:9 – "Og da de gikk for å forkynne det til disiplene Hans, se, da møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Så kom de fram og grep om føttene Hans og tilbad Ham."

Matt 28:17 – "Da de så Ham, tilbad de Ham, men noen tvilte."

Luk 24:52 – "De falt ned og tilbad Ham og vendte så tilbake til Jerusalem med stor glede."

Joh 9:38 – "Da sa han: Herre, jeg tror! Og han tilbad Ham."

Disse skriftstedene skaper en del problemer for blant andre Jehovas vitner, som påstår at Jesus Kristus kun er en engel, rettere sagt erkeengelen Mikael. Skriften sier at engler ikke kan tilbes uten at vi mister seierskransen, altså det evige liv:

Kol 2:18 – "La ingen lure fra dere seiersprisen, ved at han har sin lyst i ydmykhet og tilbedelse av engler og trenger seg inn i de ting som han ikke har sett, og som til ingen nytte blåser seg opp av sitt kjødelige sinn."

Guds engler avviser også enhver form for bønn rettet mot dem selv:

Åp 19:10 – "Og jeg falt ned ved føttene hans for å tilbe ham. Men han sa til meg: Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd."

Gud Faderen sier at alle Guds engler skal tilbe Jesus Kristus ved Hans gjenkomst:

Hebr 1:6 – Men når Han på ny fører Den førstefødte inn i verden, sier Han: «Alle Guds engler skal tilbe Ham

Apostlene avviste all form for bønn rettet mot mennesker:

Apg 10:25-26 – "Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned ved føttene hans og tilbad. Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Jeg er selv bare et menneske."

Det kan derfor ikke være i kraft av å være menneske at Jesus Kristus mottok tilbedelse, men i kraft av å være det mennesket Gud Faderen valgte å gjøre sine gjerninger gjennom:

Joh 14:10 – "Tror du ikke at Jeg er i Min Far og Min Far i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Min Far, som blir i Meg, Han gjør gjerningene."

Vi tilber dermed Gud Faderen gjennom mennesket Jesus Kristus, fordi Gud Faderen befinner seg i Ham og gjør gjerningene.

Hvis vi en gang får anledning til å falle ned foran Jesus Kristus og tilbe Ham, vil vi i praksis bøye oss foran Faderen og tilbe Ham:

Joh 14:6-11 – "Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Min Far uten ved Meg. Hadde dere kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far. Fra nå av kjenner dere Ham og har sett Ham.» Filip sier til Ham: «Herre, vis oss Din Far, og det er nok for oss.» Jesus sier til ham: «Så lenge har Jeg vært hos dere, og likevel kjenner du Meg ikke, Filip? Den som har sett Meg, har sett Min Far. Så hvordan kan du si: Vis oss Din Far? Tror du ikke at Jeg er i Min Far og Min Far i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Min Far, som blir i Meg, Han gjør gjerningene. Tro Meg at Jeg er i Faderen og Faderen i Meg. Hvis ikke, så tro Meg for selve gjerningenes skyld."

De ti bud

De ti bud er nedskrevet i 2. Mosebok kapittel 20 og 5. Mosebok kapittel 5.

2Mos 20

1 Gud talte alle disse ordene og sa:
2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra slavehuset.
3 Du skal ikke ha andre guder enn Meg.
4 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden.
5 Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg,
6 og som viser barmhjertighet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud.
7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.
8 Husk på hviledagen så du holder den hellig.
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjeneste-kvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter.
11 For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
12 Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.
13 Du skal ikke drepe.
14 Du skal ikke drive hor.
15 Du skal ikke stjele .
16 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, tjener eller tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.»

5Mos 5

6 Jeg er Herren din Gud som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra slavehuset.
7 Du skal ikke ha andre guder enn Meg.
8 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden.
9 Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg,
10 og som viser miskunnhet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud.
11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.
12 Gi akt på hviledagen så du holder den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg.
13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestekvinne, din okse, ditt esel eller noen av dyrene dine eller den fremmede som bor innenfor dine porter, for at både din tjener og din tjenestekvinne kan hvile på samme måten som du.
15 For du må huske at du var en slave i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med mektig hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbaten.
16 Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
17 Du skal ikke drepe.
18 Du skal ikke drive hor.
19 Du skal ikke stjele.
20 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.
21 Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.
22 Disse ordene talte Herren med høy røst til hele forsamlingen deres, midt ut fra ilden på fjellet, fra skyen og den tette skodden. Og Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.

 

Du skal hedre din far og din mor

Det femte bud slik det står skrevet i det Gamle Testamentet (GT):

2Mos 20:12 – «Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.»

5Mos 5:16 – «Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.»

Dette er det først av de ti bud med et løfte. Det skal gå oss godt og vi skal leve lenge i landet dersom vi hedrer våre foreldre:

Ef 6:2-3 – «Hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte, for at det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.»

Med egne forskrifter setter man Guds bud ut av kraft, mens Gud selv aldri har opphevet budene. Jesus bruker det femte budet som eksempel:

Matt 15:3-6 – «Han svarte og sa til dem: «Hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? For Gud har befalt og sagt: «Hedre din far og din mor». og: «Den som forbanner far eller mor, skal sannelig dø.» Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Den hjelpen dere skulle ha fått av meg, er en gave til Gud, så trenger han ikke å ære sin far eller mor. Slik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres egne forskrifter.»

Mark 7:10-13 – «For Moses sa: «Hedre din far og din mor,» og: «Den som forbanner far eller mor, skal dø.» Men dere sier: Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du har til gode av meg, er korban – det vil si: en gave til Gud –, da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller sin mor. Og dere setter Guds ord ut av kraft ved de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende skikker følger dere.»

Samtlige bud står fortsatt ved lag:

Mark 10:19 – «Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor. Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra. Hedre din far og mor.»

Luk 18:20 – «Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor, Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, Du skal ikke vitne falskt, Hedre din far og din mor.»

Guds allestedsnærværelse

1Kong 8:27 – «Men kan Gud i sannhet bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme Deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!»

2Krøn 2:6 – «Men hvem er vel i stand til å bygge et hus for Ham, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme Ham? Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge et hus for Ham? Hva annet kan jeg enn ofre brennoffer for Hans åsyn?»

2Krøn 6:18 – «Men kan Gud i sannhet bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme Deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!»

Sal 139:7-10 – «Hvor kan jeg gå bort fra Din Ånd? Eller hvor kan jeg flykte fra Ditt åsyn? For jeg opp til himmelen, er Du der. Redde jeg leie i dødsriket, se, da er Du der. Spenner jeg morgenrødens vinger, setter jeg bo ved havets ytterste grense, selv der skal Din hånd lede meg, og Din høyre hånd skal holde meg fast.»

Apg 17:27-28 – «For at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss. For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: «For vi er også Hans slekt.»

Elohim

Ordet elohim blir oversatt til "gud" på norsk, og er flertall av ordet "el". Det blir ofte brukt om øvrighetspersoner i Det gamle testamente, f.eks. om dommere, engler, avguder. Ordet brukes primært om Herren Gud, og faktisk også Jesus Kristus alene (Sal 45:7-8). Treenighetsforfektere mener ordet er et bevis på at Gud består av flere personer, men Bibelen sier noe annet.

אֱלֹהִים
'ĕlôhîym
el-o-heem'

Profeten Jesaja benytter entallsordet "el" og "elohim" om hverandre:

Jes 45:21-22 – "Fortell og legg saken fram. Ja, la dem rådslå sammen. Hvem har forutsagt dette fra den eldste tid? Hvem har fortalt det for lenge siden? Er det ikke Jeg, Herren? Det er ingen annen Gud (elohiym) foruten Meg, Den Rettferdige Gud (el) og Frelseren. Det er ingen foruten Meg. Vend dere til Meg og bli frelst, alle jordens ender! For Jeg er Gud (el), og det er ingen annen."

Gullkalven, som kun var én i tallet, blir omtalt med flertallsordet elohim:

2Mos 32:8 – "De har vært snare til å vike av fra den veien Jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv og tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud (elohim), Israel, som førte deg opp fra landet Egypt."

2Mos 32:31 – "Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har sannelig gjort en stor synd, og har laget seg en gud (elohim) av gull."

Avguden Ba'al-Berit ble omtalt som elohim selv om det var en avgud i entall:

Dom 8:33 – "Med det samme Gideon var død, vendte Israels barn tilbake til å drive avgudsdyrkelse med Ba'alene. De gjorde Ba'al-Berit til sin gud (elohim)."

Avguden Kamosj (entall):

Dom 11,24 – "Tar du ikke imot alt det din gud (elohim) Kamosj gir deg til eiendom? Derfor vil vi ta i eie alt det Herren vår Gud inntar for oss."

Avguden Dagon (entall):

Dom 16:23 – "Lederne for filisterne samlet seg nå for å ofre et stort slaktoffer til sin gud (elohim) Dagon, og for å glede seg. De sa: Vår gud (elohim) har overgitt Samson, vår fiende, i vår hånd!"

Avguden Ba'al-Sebub (entall):

2Kong 1:2-3 – "Akasja falt ut gjennom gitteret i rommet sitt ovenpå i Samaria, og han ble skadet. Derfor sendte han utsendinger av sted og sa til dem: "Gå og spør Ba'al-Sebub, guden (elohim) i Ekron, om jeg blir frisk fra denne skaden." Men Herrens engel sa til tisjbitten Elia: "Bryt opp, gå opp for å møte utsendingene fra Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Ba'al-Sebub, guden (elohim) i Ekron?"

Avguden Nisrok (entall):

2Kong 19:37 – "Men en gang han tilbad i tempelet til sin gud (elohim) Nisrok, slo Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverdet. De flyktet da inn i landet Ararat. Deretter ble hans sønn Asarhaddon konge i hans sted."

Om Jesus, som jo innen treenighetslæren blir ansett for å være én av tre personer i den treenige Gud, blir omtalt i flertallsform:

Sal 45:7-8 – "Din trone, Gud (elohim), står i all evighet. En rettferdighetens kongestav er Ditt rikes kongestav. Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine brødre."

Sak 14:5 – "Da skal dere flykte gjennom dalen mellom Mine berg, for dalen mellom bergene skal nå helt til Asal. Ja, dere skal flykte som dere flyktet fra jordskjelvet i Juda-kongen Ussias dager. Slik skal Herren min Gud (elohim) komme, og alle de hellige med Deg."

Hvordan kan Jesus alene være elohim, dersom Gud er tre personer, og hvordan kan ordet elohim (pga. flertallsformen) bevise at det er flere personer i Guddommen, når ordet gang på gang brukes til å beskrive enkeltindivider?

Var gullkalven mer enn én gullkalv? Er Jesus flere personer siden Han blir kalt elohim?